Tor Halstvedt: Øya. Liv Forlag 2014 319 s.
Tor Halstvedt har en rekke bøker bak seg. Men det er femten år siden hans forrige bok kom. Han har en fascinerende bakgrunn som blandt annet jernarbeider og solidaritetsaktivist. Forventningene til denne nye romanen var derfor ikke rent små.
Dessverre er ikke resultatet helt vellykket må vi nok si. Denne boka faller mellom flere stoler. Selve fortellingen engasjerer ikke og særlig siste del blir smakløs spekulativ.
Historien dreier seg om en ung iransk jente som her i Norge er på flukt fra sin egen familie fordi hun har konvertert til kristendom og skal straffes for dette. I bokas første del møter hun en middelaldrende bedriftsleder og søt musikk oppstår.
Dette kunne i og for seg være et aktuelt utgangspunkt. Men selve fortellingen mangler ryggrad selv om en sidehistorie, en nedlegging av en lokal arbeidsplass, til en viss grad tar tak i leseren.
Spennende er imidlertid det grepet forfatteren har valgt. Boka er del i tre deler og legges i munnen på tre personer som hver kommer med sin beretning om det som skjer. Her er utvilsomt den andre delen av boka den mest vellykkete. Dette er et levende portrett av en type menneskers enkle og primitive tankegang. Dette kunne i og for seg stått seg, selv om noe av tegningen blir for enkel og plakatformet.
Men det er i bokas siste del alt faller. Særlig er slutten katastrofal. Slikt skulle vi vært spart for!
