På barokkreise

Universitetets Aula 10.12.2002 Vivaldi, Lully, Dumanoir, Falconieri, Corbetta, Boccherini, Rolf Lislevand – barokklutt, barokkgitar, Marita Kvarving Sølberg – sopran, Det Norske Kammerorkester

Når vintermørket senker seg og kulda biter til er det tradisjonelt tider for barokkmusikk. Derfor var Aulaen i går så å si fullstappet, og vi hadde et publikum hvor ikke alle er gjengangere på konsertene til Det Norske Kammerorkester. Derfor oppstår høyst uvanlig situasjoner. Som at den lett aldrende damen foran oss stadig beveget hodet for å studere kunsten, til stor sjenanse for tilhørerne bak som gjerne vil se aktørene.

Men for å si det slik: det er lov å nyte Munchs monumentale bilder til akkompagnement av flott musikk. For flott var denne barokkreisen. Rolf Lislevand tronte i midten med sine barokkinstrumenter. Under Boccherini fikk han besøk av kastanjett-utøvende og stolt skridende Michele Claude hvor vi ble fascinert av den enkle måten dette visuelt ble utført på. Og vi må heller ikke glemme Marita Kvarving Sølberg som her hadde sin andre solistoppgave på under en uke. Bevares for en stemme hun er i ferd med å utvikle!

Det var klimpringen til Rolf Lislevand på diverse strengeinstrument som sto i forgrunnen i går. Vi fikk også servert musikk som det må være ærlig å si at vi aldri har hørt før – eller vært klar over eksistensen av vedkommende komponist.

Denne reisen i barokkens mer ukjente mestere – og endel altfor kjente – kunne like gjerne het senrenessansen, for et par av mestrene tilhører avgjort denne tid. Men vi frydet oss, for her var det sakrale tunge, som vi dessverre altfor ofte opplever i slike sammenhenger, erstattet med det gitarklimprende lette. Derfor gjør det seg med fengende fandango på en julekonsert!

Og med Munchs bilder settes vi i den rette stemning!