Håkan Nesser: Svalen, katten, rosen, døden, Gyldendal 2003 416 s.
Seksten år gamle Monica har innledet et forhold til en 39 år gammel mann. Men hun vil gjøre slutt. Ikke nok med at han har forandret seg, han er også morens elsker.
Hun betror seg til en prest, for å lette sin samvittighet. Presten føler seg tynget av sin samvittighet, men samtidig har han gitt et løfte.
Han oppsøker derfor Van Veteren, tidligere førstebetjent, nå antikvariatsinnehaver. VanVeteren har dårlig tid. Han skal på ferie, men må til tannlegen først, så han avfeier presten.
Når han kommer hjem, er presten død, ved antatt ulykke, og det samme er Monica og moren..
Men innen de to kvinnenes død, knyttes til prestens – og flere andre – er katastrofen et faktum·
Håkan Nesser (f.1950) har hatt stor suksess i Sverige med sine bøker om førstebetjent Van Veeteren og hans medarbeidere. Han fikk i 1993 Svenska Deckarakademins debutantpris for Det grovmaskede nettet, som er første bok i serien. De følgende fire ble alle nominert til Årets besta svenske deckare, og to av dem, Borkmans punkt og Kvinnen med fødselsmerket, vant prisen. Carambole, den syvende boka i serien, ble kåret til beste skandinaviske kriminalroman i 1999.
Handlingen utspilles i den fiktive byen Maardam. For i Nessers bøker er det ikke den geografiske realismen som står i sentrum, men den psykologiske. Hvordan begår man forbrytelser?
Like viktig som å finne morderen er det å forstå motivene bak ugjerningen.
Svalen, katten, rosen, døden er den niende, frittstående romanen i serien om politiet i Maardam, og etter min mening den beste.
Nå skal det innrømmes at jeg har lest de fleste andre og er blitt kjent med Nessers univers. Men i og med at dette er enkelt-stående romaner er det bare å kaste seg på.
Det er så elegant skrevet og sammensatt, Van Veetern og hans kolleger så sympatiske og morderen og hans tanker så forstyrrende, at det bare er å la seg rive med – God Påske!
