Kjetil Try: Pavlovs hunder, Gyldendal 2002 299 s.
Med sin andre bok har Kjetil Try forlatt politikken og Arbeiderpartiets som bakgrunnskulisse for handlingen. Men han har ikke gitt slipp på reklamebransjen. For hovedpersonen er en som strever med sitt livsopphold i en bransje som ikke lenger har det så helt rosenrødt. Slik sett føyer den seg inn i en sjanger som vi har sett flere av denne høsten: ensomme, frustrerte mennesker med bakgrunn i media og reklame.
Mens Stø kurs inneholdt trekk av personbeskrivelser og intriger man til nød kunne kjenne igjen fra virkelighetens liv – og de har ikke blitt mindre siden – har han hentet stoffet til denne spenningshistorien fra legemiddelindustriens store og små synder. Det sannsynlige i en slik historie har inspirert flere til spennningsbøker de siste årene, i første rekke John LeCarre.
Noen steder glir det kjapt og ubesværet. Andre steder blir historien mer tung på foten, den blir ulogisk og full av huller og ikke alltid like lett å gripe fatt i. Det blir en historie du legger fort fra deg.
