Ibsen: Peer Gynt, musikk: Edvard Grieg, konsertversjon av Alain Perroux, (Den komplette scenemusikken med medfølgende talescener)
Orchestre de la Suisse Romande dir.: Guillaume Tournaire, Dietrich Henschel, Inger Dam-Jensen, Sophie Koch, Eun Yee You, Jana Iliev, Vuctoria Reiche, Theodore Zorg, Wolfgang Barta, Lambert Wilson (Peer), Viviana Aliberti (Åse, Den Grønnkledte, Anitra), Eörs Kisfaludy (Taleren, Dovregubben mm.), Vegar Vardal – hardingfele
Så langt som dette gikk endog ikke Grieg-årets Gøteborg-innspilling med Toralv Maurstad og Wenche Foss i sin tid. Denne versjonen som er tilrettelagt av Alain Perroux bygger på konsertframførelser i Geneve.
Det er en sympatisk innspilling. Ikke bare at det er det et fremragende orkester fra Sveits som spiller, men det er forfriskende herlig å høre nasjonaldramaet på fransk. I hvert fall i dialogene, for sangtekstene er på norsk. Og det er her det unike opptrer, i scenen med de tre seterjentene – Baard og Kaare… – synger tre kåte jentene på norsk (!) mens Peer Gynt svarer dem på fransk. Likeså i scenen i Dovregubbens hall. Hvilken herlig røre! Men det er sjarmerende.
Men da må vi ikke stikke under en sol at hun som synger mest på norsk her, Inger Dam-Jensen er, som navnet tilsier, pære dansk.
Det er likeså herlig godt å høre disse replikkene på et annet mål enn det vi er altfor vant til. Av høydepunktene er verdt å merke seg scenen med bøygen.
Det er også noen av de musikalske numrene som har fått seg en herlig tolkning av de sveitsiske musikerne. De få taktene foran Memmon-statuen er eksempelvis noe med slik direktehet som vi ikke har hørt før. ‘Aske, skodde…’ er også framført med en overraskende vri.
Det som er forfriskende med musikken er at den framføres med direkte trøkk, uten å være hengt opp i våre ‘nordiske’ tradisjoner. Talescenene skrikes ikke, slik vi kanskje er vant med fra de innbilte fjelltoppene på norske scener, men ofte er det hviskende og lavmælt. Dermed tvinges du inn i stykket. Det er en av grunnene til at Peer Gynt på fransk når fram til meg på CD, selv om jeg på langt nær kan si å mestre fransk.
En velkommen CD-plate med teater og musikk i blanding – godt gjort!
