Den opprinnelige konserten måtte avlyses pga. sykdom. I stedet kom Pinchas Zukerman inn med sin fiolin og dirigerte orkesteret samtidig som han var solist. Det varmet godt med fiolinkonserten til Max Bruch, såpass må sies.
Oslo Konserthus 22.9.2016 Edward Elgar: Chanson de matin, Chanson de nuit, Max Bruch: Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll, Wolfgang Amadeus Mozart: Symfoni nr. 40 i g-moll, Elgar: Larghetto fra Serenade for strykere, Oslo-filharmonien, Pinchas Zukerman fiolin/dirigent
Konserten startet med to sukkerbiter av Elgar, to små pastisjer som om ikke annet låt lekkert, før vi opplevde herlig musikk og strålende spill i Max Bruchs konsert.
Omstendighetene tatt i betraktning ble det ikke det helt store løftet med Mozarts populære g-moll symfoni, orkesteret eide etter vår mening ikke den raske letthet som verket er avhengig av. Men vi hadde varmet oss godt på Max Bruch i forveien og Zukerman halte en overraskelse opp av hatten helt til slutt: «Siden vi startet med Elgar, kan vi også avslutte med Elgar» sa han før han slo til med den populære langsomme satsen fra strykerserenaden. Her opplevde vi først og fremst varme og tetthet. Utvilsomt konsertens høydepunkt!
Zukerman har i en årrekke vært en kjent internasjonal skikkelse både som solist og dirigent. Han står bak et imponerende stort antall innspillinger. Med avslutningen av denne konserten fikk vi mer enn ventet.
