Beethoven: Symfoniene 1 – 9
Berliner-filharmonikerne, dir.: Herbert von Karajan
(opptakene 1961-62) Deutsche Grammophon Complete Beethoven Edition 453 701-2
Disse opptakene er platehistorie. Når Deutsche Grammophon velger å utgi Berliner-filharmonikernes/Karajans innspillinger av Beethovens symfonier som ble gjort i 1961-62, er det i trygg forvisning om at nærmere den ultimate Beethoven – med noenlunde moderne opptaksteknikk – nytter det ikke å komme. Her ser vi bort fra Toscanini og Furtwängler som ikke levde lenge nok til at ettertiden kunne nyte deres mesterskap i noenlunde teknisk sett akseptable opptak.
En bedre bursdagspakke kunne ikke Deutsche Grammophon gi seg selv når de skal feire sitt 100-års jubileum. For Beethoven, Karajan og Berliner-filharmonikerne er på mange måter den kvalitative grunnsteinen hos Deutsche Grammophon.
Karajan gjorde tre fulle innspillinger av Beethovens symfonier med BPO. Sett med ulike øyne, kan en si at ikke alle er like vellykkete. De første opptakene lider under av lydmessige orgier med bass- og romklangsknappen mens de siste nok ikke viser orkester og dirigent på sitt mest vitale og fyrige.
Når Deutsche Grammophon derfor går hen og ‘vasker’ 61-62 opptakene med alle de hjelpemidler den digitale tidsalder kan gi dem, blir derimot resultatet et helt annet. Det er mesterlig gjort, for det er så å si umulig å høre båndsus og andre forvrengninger og ulyder fra tidlig seksti-talls opptaktsteknikk. Det er nesten som om opptakene er helt nye.
Men bare nesten. For disse tidlig seksti-talls opptakenes største misére, den dominerende bassen og vanvittige romklangen, er ikke helt filtrert vekk. Inneimellom kan en fortsatt høre den buldrende teutonske bassen som ingeniørene den gangen måtte riktig elske. Riktignok er den uteskende romklangen – katedrallyden – så å si borte fra denne gjenutgivelsen. Og det er bra, for det er ikke å nekte for at Beethoven spilt med sekunders etterklang nok lød mektig og flott, men ble ganske slitsomt i lengden.
Den fete lyden er altså filtrert vekk – og godt er det. Tilbake står vi med et fremragende orkester og en ypperlig dirigent der de er på sin absolutte hjemmebane.
Disse fem CD’ene er allerede en klassisk ‘hit’. Men det tidløse mesterskapet i disse opptakene vil bli stående langt inn i neste årtusen.
Gratulerer med bursdagen!
