Arvo Pärt: De Profundis
Theatre of Voices, Paul Hilier (Harmonia Mundi HMU 907 182)
 Dette er påske-CD’en framfor noen. Hovedtyngden er musikk aldri hørt på CD før, dels helt nye komposisjoner, dels re-arrangerte verk fra tidligere. Og alt er for den menneskelig stemme, behagelig servert av The Theatre of Voices, Paul Hillier‘s nye ensemble etter at han sa takk for seg i Hilliard Ensemble på slutten av 80-tallet.
Det er med andre ord en form for kontinuitet i denne CD’en som gjør at den står seg godt opp mot ECM’s til nå uovertrufne og gullkantede innspillinger av Pärt. Man har likesom tatt for gitt at Pärt gjør seg best på ECM med Hilliard Ensemble, og det har ligget en forventning om at all ny musikk fra denne vår tids fremste kultkomponist skulle komme på Manfred Eicher’s plateselskap.
Når så ikke skjer, er det derfor ekstra hyggelig at Harmonia Mundi treffer så godt med denne innspillingen. Her er det kontinuiteten i Pärts komposisjoner som bærer hovedtyngden. Man faller ikke for fristelsen å presentere verk for dokumentasjonens skyld eller for å vise spennvidden i hans komponistskap. Og takk for det, for under Paul Hillier‘s hånd er dette blitt en praktinnspilling som viser at dette ensemblet kommer helt på innsiden av Arvo Pärts innadvendte og meditative musik.
På denne CD’en får du høre De Profundis og Summa som begge var med på Arbos-CD’en, den andre av Pärts ECM-innspillinger som kom i 1987. Magnificat ble gitt ut på Te Deum-CD’en i 1993. Alt det øvrige utenom Seven Magnificat Antihones fra 1988-1991 er nytt i CD-sammenheng.
Solfeggio ble skrevet i 1964 i en periode da Pärt skrev omtrent utelukkende musikk i et serielt mønster. Dette preger også denne komposisjonen. Men det overraskende er at dette korverket på en måte forutsier Pärts senere nyenkle stil. Her er han stadig i nærheten av treklangmønsteret og har som utgangspunkt en enkel C-dursskala. Sånn sett er det et pionerverk i Pärts utvikling som komponist.
Missa Sillabica ble skrevet i 1977 og revidert i 1996 spesielt for denne CD-utgivelsen. Det er et av de første verkene Pärt skrev i den minimalistiske stilen han er kjent for i dag. And one of the Pharisees stammer fra 1990. Det ble forøvrig første gang framført offentlig av Theatre of Voices. Seven Magnificat Antiphons stammer fra 1988 og ble revidert i 1991. The Beautitudes er fra 1990-91.
Igjen en CD med det som er varemerket for Arvo Pärts musikk: det stille og innadvendteom tvinger deg til å lytte. Praktfullt framført i all sin enkelhet av dette ensemblet. Dermed er dette påske-CD’en framfor noen. For det er nettopp påsken som er høytiden for Arvo Pärts musikk. Nettopp i disse dager synges og spilles, nær sagt mediteres, han høyt og lavt i kirker og katedraler over hele verden.
Dermed – lytt. Denne musikken gir deg like oversanselige vakre fornemmelser som du har fått med tidligere vokal Pärt-musikk.
|
