Camilla Läckberg: Predikanten, Oversatt fra svensk av Kari Bolstad, Gyldendal, 2005, 345 sider.
I en kløft i vest-Sverige blir liket av en ung jente funnet. Under henne ligger knoklene av to andre jenter, det viser seg at det er 24 år siden de døde. De tre jentene har fått samme behandling og skadene viser at de har blitt torturert i omtrent en uke før de døde. Så da nok en jente forsvinner starter en desperat kamp mot klokka for politiet.
Patrik Hedström får ansvaret for etterforskningen av de tre mordene og forsvinningssaken, ikke alle kollegene er like glade på hans vegne. Airconditionen har gått i stykker, det er den varmeste sommeren i manns minne, Patrik må sloss mot varmen, tiden og udugelige, misunnelige kolleger. Det gjør ikke saken lettere at flere og flere av sporene peker mot de mektige etterkommerne av predikanten Ephraim Hult.
Camilla Läckberg har sydd sammen fortellingen fra fortiden med hendelsene i nåtid på en oversiktlig og virkningsfull måte. Ved siden av selve etterforskningshistorien serverer hun små fortellinger om flere av de involverte. Den leseren særlig blir kjent med er Patriks høygravide kone, som i tillegg til varmen må slite med en jevn strøm av venner og slektninger som kommer for å nyte en gratis ferie på Sveriges vestkyst med full oppvartning. De små historiene er med på å forkludre historien for leseren og å gjøre gåten vanskeligere å løse. Det triste er at mange av de involverte er ganske endimensjonalt fremstilt.
Camilla Läckberg klarer med sikker hånd å bygge spenningen gradvis oppover helt mot slutten av boka. Løsningen er finurlig, og best av alt: Når den er servert står det klart at det er mange sider siden det hadde vært mulig å løse gåten. predikanten er en grei kriminalroman, den kunne vært suveren, men klarer ikke helt å innfri.
