Når tidligere president Bill Clinton skriver en spenningsbok med presidenten i hovedrollen og handling hovedsakelig fra Det Hvite Hus, blir dette utvilsomt det viktigste ved boka. Det er det som tildrar seg oppmerksomhet og som fanger spenningen. På godt og dårlig
La det være slått fast først som sist: verden har neppe gått glipp av noen stor spenningsforfatter i Bill Clinton. Men at han kan skrive og med (god hjelp) faktisk relativt godt, kan vi langt på vei bekrefte. Men for meg virket det som om dette er nok en versjon av en uvirkelig TV-serie overdynget med action-scener og stadige effekter, men uten innhold, uten dybde.
Bill Clinton/James Patterson: Presidenten er savnet 544 s., Gyldendal forlag 2018
Det som likevel er fascinerende ved denne boka er selvfølgelig glimtene fra Det Hvite Hus og de politiske kretser, hvordan en president tenker og resonnerer. Her er Clinton på hjemmebane. Hvilke tanker en president gjør seg er med på å sette farge på boka og sannsynliggjøre plottet. Her er det dans mellom politiske hensyn, innenriks som utenriks. Dette kan fascinere i stor grad.
Et avgjort pluss her er at han skjærer i stor grad unna dagens mistrøstelige situasjon.
Det må sies at Clinton legger mye av seg selv i denne boka. Når en tidligere president skriver om livet som president er det uungåelig at han ikke trekker på sine egne erfaringer. Likevel: et trekk av et ønskebilde skjærer så altfor tydelig gjennom. Jeg er av dem som mener det første er et avgjort pluss. Den lange harangen av en avslutningsappell blir imidlertid for tjukk og sukkersøt! Hopp derfor over de fire siste sidene og gå rett på epilogen!
Som helhet vil jeg si så som så. Det handler selvsagt om terrorisme og data. Action-scenene er så overdimensjonerte og uvirkelige at de mister alt sting. Skru heller på TV.
