Gamle Logen 6.9.2003 Mozart: Klaverkvartett Ess-dur K 491, André Previn: Trio for klaver, obo og fagott, Poulenc: Sekstett for klaver og blåsere
André Previn – klaver, Stig Nilsson – fiolin, Nora Taksdal – bratsj, Anne Britt Sævig Årdal – cello, Torkil Bye – fløyte, Erik Niord Larsen – obo, Leif Arne Tangen Pedersen – klarinett, Per Hannisdfal – fagott, Inger Besserudhagen – horn
Her trivdes han! Smilet og gemyttligheten var langt framme under lørdagens kammerkonsert i Den Gamle Logen. Det har vanket, og etter vår mening sterkt urettferdig, mye pepper mot sjefsdirigenten fra en viss musikkanmelder i en av våre middagsaviser.
Men den uhøflige velkomsten André Previn har fått av den av våre aviser som avgjort ikke har holdt sin sti helt ren det siste året, måtte smelte som dugg for solen i dagens kammermusikk.
Fra første strofe slo tonen an, og fra Previns Bösendorffer-flygel strømmet det himmelsk Mozart fram, noe som avgjort bestyrket hans fra før av sterkt internasjonale renomé som Mozart-tolker.
Myk i fingrene er 70-åringen ennå og samspillet mellom ham og cellist Anne Britt Sævig Årdal var i de første taktene som et lite vidunder.
En sprelsk liten trio fra sjefsdirigentens hånd fylte opp – litt friske noneakkorder fra klaveret som pekte mot jazz og vår tids musikk – mens Poulencs noe mer konverserende musikk avsluttet konserten.
Det er i slike sammenhenger vi får visshet om at Oslo-filharmonien har fått seg en sjefsdirigent som evner å snakke med musikerne og ikke bare til dem. Samspillet musikerne i mellom var upåklagelig og som sagt leverte de avsnitt i Mozart som kunne stige rett til himmels.
Vi har vi absolutt tro på en slik setting, kammermusikk er noe som bidrar til å løfte musikken fram til en ny og høyere forståelse.
Og den skaper en unik kontakt.