Psycho-thriller

Mo Hayder: Borte, Gyldendal norsk forlag 2011, 448 s.

Mo Hayder kan sies å ha utviklet en egen sjanger: psycho-thrilleren. Det er ikke akkurat solskinns-fortellinger hun skriver. Her er død, overtro, skittent sølevann og engelsk tåke sauset sammen til krimhistorier som du føler direkte vemmelse ved å lese.

Mennesker er ikke normale i Hayder’s univers. Her er det galskap og psykotiske sinn som preger handlingen. Hennes hovedpersoner på den ‘riktige’ siden, som eksempelvis politietterforskerne, har også sine mareritt å slite med. En sover aldri, en annen får drømmer og mareritt fra oppveksten deisende ned i underbevisstheten i stressete situasjoner.

Som på toppen av alt tar hun seg også store friheter i selve handlingsforløpet. Krim-fortellingens ‘fakta’ sauses sammen med det underbevisste uvirkelige, gjerne ofte med dristige sprang i tid og sted.

For leseren blir det rett og slett uhygge og en lesing som får deg til å se opp på veggene hjemme hos deg eller undersøke bak utgangsdøra om det er noe unormalt der. Du er sjeleglad når gråskimmeret når inn gjennom vinduene om morgenen og du skynder deg ned i butikken for å handle ekstra lyspærer til kvelden. Noe kunne jo skje….

Atmosfæren av uhygge blir skapt ikke bare av handlingen, men også gjennom å lese dette dels kaotiske stoffet. En mann med julenissemaske rapper biler med små barn i. Politijakten går i stå og stadig nye spor viser seg, uten resultat.

Du lar deg alltid forlede av den svartkledte oversminkete engelske damen på forlagsbildet som skal være forfatteren. Som tidligere tror du nok en gang at her har vi en av disse desperate engelske fruene som driver med bokskriving som sosialt nytte. Desperat er ikke en gang fornavnet.

Trenger du en mørk fortelling med det lille ekstra av uhygge må du få med deg årets bok av Mo Hayder.