Psykedelisk i filharmonien

En velkommen nesten psykedelisk overraskelse: Scrjabins symfoni ble framført med farger! Dvs. bare forsøksvis og dels neddeempet. men likevel. Grunnlyset var sterkt marineblått fra flommerne i taket, men skiftet underveis, heldigvis ikke for brått. Det som ga liv og intensitet til fargeopplevelsen var stengene som var rigget til bak koret på podiet, de skiftet stadig kulør og intensitet, alt ettersom uttrykket i musikken. Dette likte vi!

Symfonien var den siste han skrev og det verket han ‘nådde lengst’ med i sin streben etter mystifisme og kosmos. Det tyve minutters lange verket er dels en symfoni, dels et symfoniske dikt og dels en klaverkonsert. Komponisten hadde tenkt seg det framført ‘i farger’, hvor de forskjellige tonene representerte ulike kulører. I vår tid er det gjort forsøk på å framførte det med et slags fargeorgel, bl.a. i Bergen med Håkon Austbø. Jeg må være såpass ærlig at jeg må innrømme at den helt store opplevelsen med farger i går bare slo helt til enkelte ganger, særlig mot slutten og ved korets hjelp. Men forfriskende var det om ikke annet!

Oslo Konserthus 7.9.2017 Igor Stravinskij: Fyrverkeri, Aleksandr Skrjabin: Symfoni nr. 5 Prometheus − Ildens dikt, Richard Wagner: Parsifal (suite arrangert av av Erich Leinsdorf), Oslo-filharmonien, Oslo Filharmoniske Kor, dir.: Vasily Petrenko, Kiril Gerstein – piano

Klaveret utpreget seg ved noen voldsomme utladninger men vi hadde vanskeligheter med å oppfatte dette verket som en klaverkonsert, noe det heller ikke var.

Komponisten fullførte verket i 1910 rett før sin altfor tidlige død. I dette verket gjør han bruk av kor uten tekst og sin sk. ‘mystiske akkord’, forstørrete og forminskete kvarter. Han var en komponist med store visjoner og beveget seg inn på et metafysisk plan hvor kosmos og det mystiske er framtredende. Hans musikk framstår i brytningen mellom det tonale og ikke-tonale (‘atonale’) og dette gjør at han ikke er blandt de mest spilte. Musikken hans er blitt karakterisert som ‘et bad i is, kokain og regnbue’ (Miller). Petrenko og Oslo-filharmonien har imidlertid satt han på programmet de siste sesongene og gitt ut noen CD’er med hans musikk.

Mye mer spilt i hans ettertid er hans samtidige landsmann Stravinskij. Hans fargesprakende og spenstige Fyrverkeri fra 1909 ble komponert rett forut for musikken til ballettene Ildfuglen, Vårofferet og Petrusjka, musikk som nesten bokstavelig talt satte en hel musikkverden på hodet.

Og så til slutt: Wagner i all sin velde. Her fikk vi en suite av musikken til hans Parsifal arrangert av Erich Leinsdorf. Parsifal var den siste operaen han fullførte. Den er i ettertid nærmest blitt betraktet som et religiøst verk, nesten som en messe. Mange mener at dette er den Messias-operaen Wagner i mange år fablet om. Den ble fullført i sin tid på Sicilia delvis med hjelp av Engelbert Humperdinck. Praktfull musikk rett og slett. Og atskillig mer jordisk enn Scrjabin, for å si det slik.

Oslo-filharmonien kommer rett fra en strålende konsert i Albert Hall i London hvor kritikerne var svært begeistret. Men de gjør seg godt også på hjemmebane!