Rune Salvesen: Pur morgen., Cappelen, 2005, 156 sider
Pur morgen starter tidlig på morgenen som tittelen indikerer og hele handlingen spenner seg over en time. Vi møter i løpet av den korte teksten flere forskjellige mennesker som bare har det til felles at de er oppe på denne tiden, litt før de fleste, og at de bor i samme by. Her er en mann som har fått avisen sin våt, en psykiatrisk pasient som har vært våken hele natta, en fødende kvinne, en liten gutt som skal bli storebror, en kvinne som vil ta selvmord, en gammel mann som snart skal dø, hans kone som vil gjøre alt for å hjelpe han, ungdommer som eksperimenterer med narkotika, en som debuterer seksuelt, en vaktmester, en ambulansesjåfør, en museumsvakt, en hore og enda flere. Historien hopper over fra skikkelse til skikkelse i det de passerer hverandre, møtes på kafé, ser hverandre eller ser over til hverandre.
Rune Salvesen serverer historiene effektivt, bare en liten flik av hver livshistorie blir presentert. Det gir fortellingen god driv og gjør at den ikke blir overveldende selv om det er noen heftige skjebner vi får møte.
Pur morgen er Rune Salvesens debutroman, det er langt fra noen murstein og med den beskjedne debutromanprisen Cappelen har gitt den er det ikke noe problem å anbefale denne boken.
