Ulf Grønvold/ Nils Anker/ Gunnar Sørensen: Rådhuset i Oslo – Nasjonens storstue , 151 s. Aschehoug 2000.
Rådhuset i Oslo er et eventyr. Det finnes ikke det bygg i Norge reist i nyere tid som er prydet med så mye kunst og ornamenter som dette stasbygget. Det får en også til å undres: hadde Norge og Oslo, midt oppe i de virkelig harde tretti-åra, midler og ressurser nok til å anlegge en så rikt utstyrt bygning?
Javisst hadde vi. Det er viljen det kommer an på. Resultatet ser vi i det tyvende århundrets praktbygg i Norge. Reist for at hovedstaden skulle ha et representativt sted å møte sine gjester, men også for å vise at nasjonen Norge slettes ikke var småskårent, at når det virkelig gjelder får vi det virkelig til.
Det er den kunstneriske utsmykkingen som er det fremste særtegnet ved Rådhuset. Alle landets fremste kunstnere var engasjert i utsmykkinsarbeidene og mange av dem gjorde noen av sine fremste arbeider med utsmykkingen av storstua. Mest iøynefallende er de store veggsmaleriene av Alf Rolfsen, Per Krogh og Axel Revold, kalt fresco-brødrene, men også arbeidene av Reidar Aulie og Aage Storstein og ikke å forglemme skulptører, billedvevkunstnere og andre: Ørnulf Bast, Anne-Marie Grinddalen, Arnold Haukeland, Per Palle Storm, Dagfinn Werenskiold og ikke minst Edvard Munch som ikke deltok i selve utsmykkingsarbeidene og konkurransen til den men som senere er kjøpt inn av Oslo Kommune.
Derfor er det som å gå gjennom norsk billedkunst fra den første halvdelen og midten av forrige århundret når vi ser på alle navnene fra utsmykkingsarbeidene. Selv om de aller største får utfoldet seg med store veggmalerier i gedigne dimensjoner, er det likevel et mylder av små detaljer overalt i huset.
Ønsker man å vite mer om Rådhuset bør man få tak i den ‘store’ utgaven av denne boka: Rådhuset i Oslo – Det store løftet.
Denne boka gir en grei presentasjon av Rådhuset og dets skatter. Velkommen skal den være!
