Rådhusplasse 4.6.2005 Johan Svendsen: Norsk Kunstnerkarneval, Tsjaikovskij: 1812-ouverture
Oslo-filharmonien, dir.: Rolf Gupta
Den spektakulære midnattskonserten på Rådhusplassen med Oslo-filharmonien hadde reklamert med medvirkning av Rådhusets mektige klokkespill da Tsjaikovskijs 1812-ouverture skulle framføres av Oslo-filharmonien som avslutning på musikknatten. Men knapt noen hørte klokkene blande seg seg inn i Tsjaikovskijs seierstoner som ifølge Bente Erichsen også skulle inngå i Hundreårsfeiringen. Et symfoniorkester for full guffe – med pyrroeffekter og smell bak teltet – tok helt luven fra mektige klokkespill.
Det kunne blitt en spektakulær opplevelse og kanskje hørte noen også klokkene, så sant man sto langt nok fra orkesteret. Men vi skulle tro at de fleste hadde det som oss, det var plent umulig å høre et eneste klokkeklemt når Tsjaikovskij på slutten av sin ouverture skal riktig lydmale tsarrikets militære seier mot Napoleon. Vanligvis oppføres denne ouverturen med stort fynd og klem. Ekte kanoner med partiturbestemte salutter er ikke uvanlig, og poenget med Rådhusklokkene kunne være den lille vrien som ga konserten det lille ekstra.
Istedet fikk vi altså fyrverkeri-smell bak det store teltet som musikerne hadde benket seg inn i. Små lysglimt ga oss den lille effekten som Rådhusklokkene skulle ha forsterket.
Til daglig er disse klokkene mektige. De høres over det hele sentrum og i de nærmeste kvartaler kan de være påtakelig hørbare når de hver time setter i gang med sine spill. Slik var det ved midnatt også. En tydelig noe lattermild konsertmester Stig Nilsson skulle kalle til finstemming etter oboens rene A, men klokkene ga seg ikke med sitt spill nøyaktig ved midnatt og det tok tid før orkesteret fikk tid til å finjustere seg.
Men kaldt var det. Utendørkonsert i det vinterlige sommer-Norge er en blandet fornøyelse. Det var ekstra jakker i bruk blant musikere som mest av alt fryktet å bli kalde på sine myke fingre,
