Irgens-Jensen: Japanischer Frühling, Passacaglia, Pastrorale religiose, Canto d’omaggio
Ragnhild Heiland Sørensen – sopran, Bergens-filharmonien, dir.: Eivin Aadland
Med denne CD’en viser Operaens førstesopran Ragnhild Heiland Sørensen seg fram for alvor. Hun tar for seg Ludvig Irgens-Jensens sangsyklus Japanischer Frühling. Tydelig Mahler-inspirert er dette sanger komponisten skrev i sin ungdom og vendte tilbake til førti år senere.
Diktene er fra forskjellige tidsrom, de eldste er fra 800-tallet. Assosiasjonen til ‘kineseri’ og Das Lied von der Erde er tydelig.
Det er tydelig at dette er sanger som ligger til Ragnhild Heiland Sørensens mer dramatiske legning. Det er også sympatisk at det endelig foreligger en innspilling av dette verket som lar seg høre fra tid til annen i konsertsalene.
Men til selve utførelsen har vi nok dessvere endel mindre ting å trekke. Vi savner samme følelse som vi kan ha når vi hører henne i der største rollene hennes i Operaen. Det virker som om hun binder seg for mye og at sjenerende vibrato kommer inn og forstyrrer stemmen og dermed opptaket.
Irgens Jensen var litt av en særfugl i norsk komponistliv. Kanskje ikke så mye av originalitet i tonespråket, men fordi han styrte unna konservatorietankegangen og de vedtatte sannheter. Derfor oppstår musikk som formmessig er original og tydelig påvirket av strømninger i Europa.
Hans Passacaglia vil mange kanskje kunne hevde er hans orkestrale hovedverk,som Heimferd er det i større sammenheng. Dette tyve minutters lange orkesterverket har likhet med Tema con variazonifra samme årstall (1926). Det er blitt et av de mest framførte norske orkesterverkene fra mellomkrigstiden og man skjønner hvorfor. Rent i formen, sakralt i grunntonen – hymner innleder og avslutter verket – og ikke overlesset med instrumentbruk.
Derfor er dette et løft og en viktig utgivelse av norsk orkestermusikk som Bergens-filharmonienstår for.
