Jonathan Coe: Lønn som fortjent, Pax Forlag 2001 457 s.
På bestilling av den halvgale og hevngjerrige Tabitha Winshaw begynner den middelmådige forfatteren Michael Owen å skrive bok om familien Winshaw. Den skruppelløse og rike familien har delt det engelske samfunnet mellom seg, det finnes en maktglad Winshaw i politikken, pressen, kunsten, finanslivet, våpenhandelen og landbruket.
Owen selv blir besatt av familien og det blir hans undergang.
Både boka han skriver og selve romanen utvikler seg til en skarp satire over åtti-tallets dårskap og grådighet, hvor særlig Thatcher-tiden rammes.
Dette er en av de beste romanene utgitt på norsk på lang tid. Pax har tidligere introdusert den britiske forfatteren Jonathan Coe med “Søvnens hus“, men det er med denne, “Lønn som fortjent”, at Coe fikk sitt store gjennombrudd. I England ble den tildelt John Llewellyn Rhys Prize og i Frankrike oppnådde den Prix Meilleur Livre Etranger. Det er ikke uten grunn.
Historien foregår på flere plan. Den gale Tabitha mener at den ene broren fikk den andre broren drept, skutt ned under andre verdenskrig. Dette er jo absurd mener omverdenen, og hun sperres inne på galehuset.
Dette er bare opptakten. For maken til eksentrisk, maktgal og skruppelløs familie skal man lete lenge etter. Og de blir presentert en etter en.
Samtidig som vi får innblikk i den middelmådige forfatteren Owens liv og leven, og hans møter med de forskjellige Winshawene.
Denne romanene har alt, den er modig, politisk, utfordrende, morsom og sørgelig.
Anbefales på det sterkeste.
