Rautavaara: Cantus Arcticus, Klaverkonsert nr. 1, Symfoni nr. 3
Royal Scottish National Orchestra dir.: Hannu Lintu
Laura Mikkola – klaver Naxos 8.554147
Rautavaara skriver musikk som er spektakulær og fargerik. På denne CD’en finner vi foruten hans første klaverkonsert og tredje symfoni også hans mest berømte verk, Cantus Arcticus, konsert for fugler og orkester som det står på coveret.
Dette verket førte til det internasjonale gjennombruddet for den finske komponisten. Her mikser han inn fuglelåter han tok opp i Lappland med orkesteret og forener dette i en fin avstemt helhet. Noen vil nok si resultatet blir på grensen til det spekulative, for det låter både skjønt og nesten undervakkert.
For andre, som undertegnede, har dette verket tjent som inngangsporten til en komponist som nå i sitt 70. år (han er født i 1928) står i full kunstnerisk blomst og gir oss det ene nye praktverket etter det andre. Han er uten tvil den nordiske samtidskomponisten som i dag spilles mest ute i verden (her er det bare hans landsmann Sallinen som kan gi ham konkurranse). Raden av trofeer fra CD-innspillinger de siste årene viser at han er en komponist som følges med oppmerksomme av internasjonale øyne.
Den første klaverkonserten er et bravurverk med vekt på det utadvendte hvor han ikke vil spare de uttrykksmuligheter som ligger i klaverets ‘grand bravura.’. Den tredje symfonien er fra 1959-60 og reflekterer hans ‘første’ romantiske periode (i den grad man kan påstå han nå befinner seg i sin andre). Men det interessante er at han anvender fritt tolvtonerekker i lange tonebuer med klar tonal karakter. Inneimellom hører vi til og med glimt av Bruckners motiver fra den fjerde symfonien, “natursymfonien.” Denne sammenblandingen gir interessante spennvidder, som i mye av Rautavaaras musikk.
CD’en er et klart kjøpt for både de som vil ha en introduksjon til denne spennende komponisten og for de som vil forske videre i ham. Det er ingen forkleinelse at Hannu Lintu leder The Royal Scottisk National Orchestra med stor forståelse for komponistens rike orkesterpaljett og at Laura Mikkola fritt forsyner seg av klaverkonsertens invitasjoner til bravurspill.
