Sibelius: Karelia komplett musikk, Kuolema scenemusikk (første-gangsinnspillinger)
Lathi Symfoniorkester dir.: Osmo Vänskä BIS CD-915
Med denne utgivelsen av musikk av Sibelius som aldri før har vært sett på plate eller CD (og hørt knapt bare én gang), rydder Lathi-symfonikerne og Osmo Vänskä unna nok en stein i nybrottsarbeidet med å rekonstruere Sibelius og ‘oppdage’ nye sider ved ham. Fra før har vi såvel fiolinkonsert som femte symfoni i originalversjon, samt tonediktet Skogsrået. Nå får vi servert musikken som lå til grunn for den senere så berømte Karelia-suiten , slik den angivelig ble skrevet for en soiree med historiske tablåer til støtte for Viborg-provinsen i 1793.
Den fulle og hele orkestermusikken for denne aftenen eksisterer ikke. Sibelius sørget for å fjerne det han trodde var restene etter partiturene. Bare hans bearbeiding i Karelia-suiten og den tre-satsige Historiske scener har eksistert for ettertiden. Dette er følgelig en rekonstruksjon av forskjellige manuskripter man har funnet. Orkesterstemmer er også lagt til enkelte steder. Den komplette musikken forsvant i flammene under komponistens private auto-dafé i 1940 sammen med den åttende symfonien.
Scenemusikken til Kuomela ble skrevet til Arvid Järnefeldts teateroppsetning i 1903. Fra denne kjenner vi Valse Triste, og også brokker av denne musikken har vært spilt inn tidligere på CD. Her får vi høre den komplette scenemusikken.
Denne CD’en inneholder musikk som er ukjent i konsertsalen. Den er heller aldri i sin helhet gitt ut på plate eller CD. Sånn sett er det et nybrottsarbeid.
Det man imidlertid må spørre seg om er hvorvidt interessen for Sibelius’ komplette musikk er så stor at det forsvarer en CD-utgivelse som denne. Komponisten hadde ikke helt urett i at noe av dette var ‘der-og-da’ musikk, særlig når han flesker til med den finske nasjonalsangen i siste tablå på Karelia, som avslutning på den nasjonalistisk betonte festaftenen.
Jeg har ikke problemer med å forsvare musikken. Noe av den er kjent fra før, gjennom suiten og de tre historiske scenene som tidligere er spilt inn av Gøteborg-symfonikerne også på BIS. Hva som gjør disse innspillingene så eksepsjonelt lyttbare, er ikke først og fremst den historiske interessen, men framførelsen til Lathi-symfonikerne. Igjen er det den varme, fyldige klangen som bergtar lytteren og som gjør denne CD-en til noe atskillig mer enn en vanlig CD-utgivelse.
Jeg har ikke problemer med å anbefale den.
