Kontrastene kunne neppe være større: Griegs a-mollkonsert på samme kveld som et timeslangt verk skrevet under beleiring av nazistene og som maner det heroiske folket til kamp midt oppe i bomberegnet.
Men det har sin forklaring. Det er lenge siden Operaorkesteret har hatt en skikkelig tungvekter å brynes seg på. At orkesteret mestrer Mahler og Sjostakovitsj til fulle har det tidligere vist ved flere anledninger.
Den Norske Opera & Ballett 3.11.2018 Grieg: Klaverkonsert i a-moll, op. 16
Sjostakovitsj: Symfoni nr. 7 i C-dur, op. 60 Operaorkesteret, dir.: Ryan Bancroft, Joseph Moog – klaver
Og så er det snakk om et nasjonalt jubileum.
Operaens orkester feirer Grieg-jubileum med denne konserten. Det er faktisk 150 år siden a-moll konserten kom til, den ‘norskeste’ av all musikk, selv om den ble skrevet i Danmark og har Schumann som forbilde. Her utfolder den unge 27-åringen seg med halling og spretne riff, man ‘hører’ jo faktisk hvordan bekken kaster seg ut over fjellsida i kåte sprang. Grieg oppnådde å skrive sitt navn inn i musikkhistorien for alltid med denne konserten, den er en av de mest populære og er ofte å høre rundt i konsertsalene verden over. Sammen med Tsjaikovskijs b-moll konsert og Rachmaninovs c-moll konsert står den i fremste rekke av klaverkonserter.
Ikke uten grunn er det en fenomenal konsert. Besnærende, leken og frodig. Her opplevde vi den framført av tyske Joseph Moog. Kanskje noe uvandt for ører som våre. For vi har oppi all vår ‘norskhet ‘ oppfattet konserten på én måte og er uvandt med at en tysk utøver med interesant navn har sin måte å se det på. Men uansett, et sympatisk bekjentskap var det.
Sjostakovitsj-verket er det stikk motsatte. Her er ingen rislende fjellbekker, halling og dans, men dramatikk og ukuelig heltemot. Komponisten er selv vokst opp i Leningrad og opplevde mesteparten av den tyske 3-års beleiringen, aktiv som brannsoldat. Han ble delvis mot sin vilje tvangsevakuert til langt bak frontlllnjene til Kujbysjev ved Volgas bredder fordi Sovjet-lederne mente han var for verdifull for krigsinnsatsen til å fly rundt i brannruinene i Leningrad. Den symfonien han hadde begynt å arbeide med, den syvende, ble da fullført og urframført i Moskva Men framført også i Leningrad under beleiringen som Sjostakovitaj hadde tilegnet symfonien til, for befolkningens ukuelige heltemot og tapperhet.
Symfonien hadde en sterk propaganda-effekt under krigen. Den ga mot til en hardt prøvet befolkning som så framføringen av den midt under de harde forholdene med bomber og granater som en seier. Hvilket det også var! Symfonien ble umiddelbart kopiert på mikrofilm, og sendt til de allierte hvor de fremste orkestrene i USA blandt annet med Toscanini som dirigent og Storbritannia framførte den. Dens betydning for krigsinnsatsen var sånn sett ikke helt ubetydelig.
Symfonien er klart programmatisk. Førstesatsen skildrer nazistene overfall og innmarsj med en vulgær marsj som etterhvert møter sterk motstand i skjærende dissonanser fra ‘fedrelandets våpen’, les: sterke instrumenter, og blir nedkjempet.
For Sjostakovitsj kom denne symfonien til å framstå som det viktigste verket han komponerte. Symfonien er krevende men det er en flott opplevelse å høre den her i Bjørvika (hvis vi bare lukker tankene for missil-øvelser akkurat nå utenfor Finmarks-kysten).
Noen luringer har fått seg til å si at det stygge nærmest burleske marsjtemaet i førstesatsen egentlig var myntet på Stalin og ikke nazístenes innmarsj. Dem om det.
Muaikkens kraft er stor, Denne symfonier viser dette, selv bomber og granater må melde pass mot menneskelig vilje og innsats. Det er et apropos til de femti tusen NATO-soldatene som i disse dager leker krig på norsk territorium samtidig som en annen stormakt rasler med missiler utenfor Finmarks-kysten. Hvorfor ikke la dem møtest på annen måte? Sjostakovitsj’ symfoni viser at musikk er langt sterkere enn våpen. Hører du Stoltenberg?`Eller bajass-Trump? Eller HanMedMindreverdighetskompleksene? Putin er faktisk født og oppvokst i Leningrad.
Noen ord også om kveldens dirigent, Ryan Bancroft: imponerende å oppleve en framføring på over en time bli ledet på denne måten. Får vi se mer av ham?
