Risør en suksess

Risør Kammermusikk Fest, som sluttet søndag har også i år blitt en suksess. Dette var festivalens 11 år, man har fortsatt sin gode stil med å invitere noe av kremen av unge mer eller mindre etablerte talenter til Risør, hvor de i inspirerende samspill med mer veletablerte fremragende musikere internasjonalt, inspirerer hverandre til kammermusikalsk samspill, iblant i verdensklasse. Til stor inspirasjon og glede for publikum, samt til kontaktskaping og musikalsk oppbyggelse for kunstnerne og deres fremtidige musikalske virke.

I dette er en rikholdig musikkinteressert publikumsgruppe en viktig medspiller. På konsert etter konsert er det fulle hus i Risør gamle barokk-kirke, som iblant kunne ha trengt en påbygging ­ samt et ventilasjonsanlegg – i rådhusets vakre sal samt i Bedehuset, hvor man spiller gratiskonserter. I tillegg er det på lørdagen en familiekonsert i Risørhallen, slik at også barna kan få oppleve musikk av dette slaget på helt nært hold.

Blant høydepunkterne for meg var helt i særklasse Barbara Hendricks i fire konserter, hvor hun med den mest selvfølgelige nærhet uten store fakter, men med utsøkt mimikk formidlet sanger og romanser av den aller ypperste sorten. I tillegg gledet hun vårt øye med utsøkte lange aftenkjoler, en ny kjole til hver konsert ofte i silkestoffer med matchende utstyr, som hevet det visuelle bilde på et høyt internasjonalt nivå. I kontrast til det ellers meget ferielette og svært rotete sommerantrekk for de øvrige solistene.

Jeg begynner å bli så gammel at jeg fortsatt mener at den visuelle opplevelsen er en viktig del av konsertopplevelsen. Denne visuelle delen består i å oppleve kunstnerne bli inspirert og spille av livets lyst, og se deres fremtoning, dette forsterkes positivt av når de pynter seg for oss, publikum, og for hverandre. Et slikt verdensnavn som Barbara Hendricks, og som er så tilstedeværende og medvirker på 4 konserter, dette gir en hvilken som helst festival et ekstra internasjonalt løft. Hvilket også såes av de meget lange køene etter eventuelle tomme plasser når konsertene startet, hvor man sjenerøst lot de mange som ikke fikk plass, oppleve konserten stående som i en makrellstim i trengsel i våpenhuset. ­”Makrellen er Risørs fisk“.

Den unge klarinettisten Martin Fröst som på kort varsel stilte opp og ofret sin eneste sommerferie-uke, var en opplevelse, særlig hans medvirken i fremførelsen av Messians Quattuor pour la fin du temps, ikke minst hans lange solosats. Jeg har aldri opplevet denne satsen fremført så vakkert, nensomt og virtuost fyrigt. Jeg kommenterte til Leif Ove Andsnes at Fröstkan godt brukes et annet år, svaret var: “Han kan brukes hvert år”.I samme verk briljerte også cellisten Pieter Wispelwey, fiolinisten Christian Tetzlaff og pianisten Thomas Larcher. 

Et annet overskuddsverk var J.S.Bachs Dobbelkonsert i d-moll for to fiolinister, hvor fiolinistene Andrew Manze og Christian Tetzlaff overgikk hverandre i samspillet med Risør Festival Strings, så mye at de var nødt til å gjenta siste satsen, som da ble til en formidabel kapplek mellom de to solistene. Jubelen ville ingen ende ta. Dette var Risør Festival på sitt allerfremste.

Vi gleder oss allerede til neste år, hvor perioden er 25.6-30.6-2001