Oslo Konserthus 20.11.2010 Risør-festivalen på tur
Konsert 1 – Richard Strauss: Sekstett fra Capriccio (op. 85) med Henning Kraggerud, Lars Anders Tomter, Torleif Thedeen, Audun Andrè Sandvik, Liv Hilde Klokk og Ida Bryhn, Mozart: Pianokonsert nr 14 med Leif Ove Andsnes og Risør Festival Strings, , Konsert 2 – Rolf Wallin: ”Under City Skin” med Lars Anders Tomter og Risør Festival Strings, Béla Bartòk: Divertimento for Strings med Risør Festival Strings,
Konsert 3 – Bent Sørensen: Schattenlinie med Martin Fröst, Lars Anders Tomter og Leif Ove Andsnes, Igor Stravinskij: Vårofferet (for to piano), med Marc-André Hamelin og Leif Ove Andsnes, Konsert 4 – Honegger: 2. symfoni, Alban Berg: Fire stykker for klarinett og piano med Martin Fröst og Leif Ove Andsnes, Gustav Mahler: ”Lieder eines fahrenden gesellen” (arrangert av Arnold Schönberg), med Atle Sponberg, Elisabeth Dingstad, Lilli Maijala, Audun Sandvik, Christian Mortensen, Tom Ottar Andreassen, Martin Fröst, Marc-André Hamelin, Bjørn Rabben, Leif Ove Andsnes og Measha Brueggergosman, Brahms: Pianokvartett nr. 1 med Kraggerud, Tomter, Thedeen og Andsnes
Det var ikke de endeløse køene, men den isnende nordavinden som var det største besværet i går da vi kravlet oss til byen tidlig lørdags morgen til maraton-konserter med Leif Ove Andsnes og et utvalg fra årets Risør-festival i Oslo Konserthus: hele fire konserter fra tidlig formiddag til sen kveld skulle gjennomføres – og vi var helt utmattet etter den tredje, desto mer er innsatsen til musikerne å berømme. Sånn sett var det ikke langt unna å gjenskape den intense aktiviteten som ligger bak en sommerfestival som dette. Her går det så å si i ett med konserter og øvelser døgnet rundt.
Å gjenskape Risør-festivalen makter man bare med det musikalske – og kanskje er det også det viktigste. Den tette atmosfæren og lune stemningen i småbyen Risør med de hvite trehusene og de lave trappetrinnene av stein med rekkverk av blankmalt svart inn til hvert hus greier man tross alt ikke å gjenskape i november-frosne Oslo. Men for de fleste av oss holder det langt med musikken.
Risør-festivalen er Norges mest kjente festival og har vakt så betydelig oppsikt utenlands at den for noen år siden ble utpekt som den viktigste kammermusikkfestivalen i hele verden. Hemmeligheten ligger i den tette stemningen som byen i seg selv skaper – og ikke minst at noen av verdens fremste utøvere hvert år kommer hit. Festivalen har til og med i år vært ledet av Leif Ove Andnses og Lars Anders Tomter, men førstnevnte trekker seg nå fra dette og Henning Kraggerud vil overta i hans sted.
Festivalen er nå senhøstes invitert til Brussel, London og New York for å gi konserter med utdrag fra årets program. Det kan like gjerne sees på som en avskjedsturne for stjernepianisten Leif Ove Andnses som festivalens kunstneriske leder. Verdensturneen avsluttes med fire konserter på fire dager i Carnegie Hall i desember. Her i Oslo framførte de alle konsertene på én dag. Programmet på den øvrige turneen er stort sett det samme, men med et par mindre forandringer.
Alt tidlig lørdags morgen var det i hvert fall én ting som minnet om Risør-festivalen: den lange køen av folk som stiller seg opp for å sikre seg en bra plass. Den første konserten hadde allerede vært utsolgt et par dager. Sikkert er det at det er Mozart og Andsnes som er det store trekkplasteret. Men det virkelige høydepunktet på formiddagskonsertene var framføringen av Vårofferet som Andsnes gjorde for to klaver sammen med kanadiske Marc-André Hamelin. Et vanvittig fyrverkeri av en framføring som ikke sto tilbake for noen orkesterversjon vi har hørt. Andsnes sto for stort sett den delen av stykket hvor slagverket dominerer; sterkt huggende og barbarisk kraftig!
Vi kan også si såpass at når Bartoks Divertimento for strykere framført av Risør Festival Strings smeller i vei i Carnegie Hall 3. desember bør det være duket for jubel. Lørdag var også siste gangen vi fikk opppleve dette ensemblet under dette navnet her hjemme. Fra neste år vil Det Norske Kammerorkester ta over som festivalorkester i Risør, uten at det i og for seg vil bli noen vesentlig forskjell for begge er ad hoc-orkestre som stort sett består av de samme fremragende musikerne plukket ut fra orkestrene her hjemme, i Stockholm og Helsinki.
Det har vært snakket mye om den begredelige akustikken i Oslo Konserthus de ti siste årene. Vi gjorde den erfaring at akustikken i Lille Sal er formidabel nettopp pga. veggen rett bak musikerne. Kanskje en ide også for storsalen?
Uten tvil var det musikken som ble hovedsaken. Men det var likevel mye som minnet om Risør. I foajeen var det rigget til med musikkopptak og filmer fra konsertene. Liflige Duo Concertante kjælte seg mot oss da vi kom og tettheten i Lille Sal gjorde at du til en viss grad kunne ‘lukte'” musikerne som man gjerne sier om de mer enn trange Risør-konsertene. Om Vårofferet var det desiderte høydepunktet på formiddagen sto Mahler og Brahms fram som klare enere om kvelden. Measha Brueggergosman er en svært uttrykkssterk sanger. Hun framførte Lieder eines fahrenden gesellen på levende vis. Det er jo umulig å ikke høre referanser til andre sanger og ikke minst symfonier av Mahler i dette verket.
Den nærmest symfoniske klaverkvartetten i g-moll av Brahms avsluttet denne dagen. Her fikk vi synlig og hørbart bevis for hvilken musikalsk kraft kammermusikk er, særlig i festivalsammenheng. Du trekkes avgjort mer inn i musikken og kommer nær det som skjer. Det oppstår en egen atmosfære og båndene mellom sal og scene blir sterke. Du må jo undre deg litt over den sterke synergi-effekten som oppstår i en slik sammenheng.
Vi vil særlig berømme etterfølgeren til Andsnes som festivalleder, Henning Kraggerud. I denne klaverkvartetten framsto han som svært moden og voksen. Bare den viktige detalj at han også gjorde fiolinkonserten til Sibelius i operaen i Bjørvika tidligere på kvelden burde si sitt.
Det var en lørdag i særklasse. Selv om en isnende nordavind gjorde sitt til å blåfryse oss på vei til Konserthuset om morgenen, varmet musikken i betydelig grad utover dagen. Når Risør-festivalen nå legger ut på tur til tre av verdens storbyer kan vi ikke si annet enn at bedre – og varmere – Norges-reklame er det ikke mulig å presentere.
Og musikkpublikummet i Brussel, London og New York har noen storartede musikkopplevelser i vente.
