Rolv Wesenlund/Øyvind Thorsen: Dett var dett!, Gyldendal 2000 196 s.
Rolv Wesenlund har skrevet bok. Det er ikke den første og blir sikkert ikke den siste. Boka er blitt til i samarbeid med Øyvind Thorsen, av Wesenlund kalt “min samtaleterapeut”. Det er en lettflytende, kåserende bok i det man kan karakterisere som “lett Wesenlund-stil” uten at det stiller ambisjonene for høyt.
For det er ikke til å unngå og nekte at personen Rolv Wersenlund og hans meninger om dette og hint er blitt atskillig mer interessant etter hans programlederjobb på TVNorge og hans utfall mot ledelsen i TV-kanalen for lettfattelig kommersialisme da de ville ta av programmet. Her hadde Wesenlund et opplagt poeng: hva med TV og media når det til de grader er prisgitt markedet at det legger seg fullstendig på ryggen for reklamen og hva som er mest salgbart for øyeblikket?
Søndagsprogrammet med Wesenlund var noe av det mest populære som gikk på norske TV-skjermer. Han ble en slags institusjon. Problemet var bare at de som så programmet var ikke av de mest kjøpesterke. Det var de over førti og kanskje mer. Det var ikke ungdom, den lettpåvirkelige og flyktige kjøpepressete massen som i dag preger TV-kanalenes reklame, og dessverre, også deres programvalg.
Dermed fikk vi den situasjonen at pengene/markedet/reklamen hadde en direkte innvirkning på de redaksjonelle beslutninger. Det hjalp ikke at Wersenlund ledet TVNorges kanskje mest sette program, det trakk ikke annonsører. Dermed fikk Wesenlund ytterligere et poeng: hva med de over middagshøyden? Eksisterer ikke TV og underholdning for dem? Skal vi for evig og alltid slå oss til tåls med det lettvinte og overfladiske?
Dette går igjen i denne boka. Men Wesenlund tar ikke noe generaloppgjør. Han bare nøyer seg med å konstatere at han er imot den slags markedsundersøkelser som forteller oss hva folk vil ha, og han ser ikke på mediene at de har som oppgave å gjøre folk dummere.
Han svinger også svøpen over mye av dagens moromenn. Hans kritikk fikk faktisk aktualitet med det som kom fram av behandlingen av Finn Kalvik i et av underholningsprogrammene på Nrk TV.
Dermed har han et viktig budskap. Men han blir for lett og for grunn når han behandler dette. Han farer over problematikken med wesenlundsk sjarm og vittighetheter, som ellers i boka.
For boka som helhet er underholdende lesing. Den kan trygt leses av alle som har sans for Wesenlund – og hvem har ikke det? Fleksnes-inkarnasjonen, revysketsjens mester, 60- og 70-tallets store humorist som nå opplever at hans form er gått ut på dato men som har mer å øse av av varme og medmenneskelighet, som vi har sett i programlederjobben.
Han tar oss med på en reise, øser av hva han har oppplevd gjennom en lang karriere, og gir oss korte glimt av andre store personligheter. Det er underholdende og velskrevet – men han fikk ikke inn det rette sparket mot lettvinthetenes og markedsjappenes mediastyring.
Kanskje det blir mere dreis på det neste gang?
