Dan Brown: Den digitale festning, Digital Fortress oversettelse: Peter A. Lorentzen, Bazar forlag 2005 523 s.
Det er likegodt å innrømme det: Dan Browns 1998-bok, Den digitale festning, er en godt snekret røverhistorie uten dimensjoner av noe historisk eller metafysisk over seg. Den rekker ikke engang opp til fotsålene av sine gigantiske etterkommere, Engler og demoner og daVinci-koden. Man kan muligens lese den som et innledende prøveprosjekt for det som skulle komme, men knapt det. Jeg synes faktisk at Dan Brown her i sin andre bok viser svært lite av det mesterskapet som skulle komme.
Men i formen viser han seg fram: han kan holde i gang en historie og få en viss spenning over den.
Denne artikkelen skrives på dagen seksti år etter at atombombene falt i Hiroshima og Nagasaki. Disse atombombene og de ulykkene de skapte er også et av de underliggende temaene i Dan Browns bok. En annen interessant fotnote, i dag har dommen over daVinci-koden falt etter beskyldninger om at den er plagiat. Forfatteren er blankt frifunnet – på kunstnerisk grunnlag. Så ser vi traileren fra den kommende storfilmen med Tom Hanks som har verdenspremiere 19. mai og tenker vårt om at veien er lang fra de første famlende skribleriene til verdenssuksessen (traileren kan du se på http://www.apple.com/trailers/sony_pictures/da_vinci_code/).
Dataverdenen og den amerikanske stats fascistiske behov for å kontrollere all datatrafikk er temaet for denne boken. Handlingen finner sted i løpet av et døgn. National Securiy Agency (NSA) og deres store datamaskiner for å finne og knekke koder er sentralt i handlingen. Hakkere og folk som står på utsiden og snakker om ‘demokratiske rettigheter’ er faktisk ikke skurkene. De befinner seg i NSA selv, som ofre for sine egne konspirative teorier.
‘Hvem skal vokte vokterne?’ spørres det stadig om i boken. Det er et godt spørsmål som den intellektuelt utrustede forfatteren hele tiden spør seg om. Sånn sett har denne boken en misjon, hvem er det som skal passe på at NSA – som den dag i dag skryter av å ha de skarpeste hjerner i USA som sine ansatte – holder seg innenfor lovens grenser? I mange år har det versert historier om at kryptologene forlengst har brutt alt som er av koder og er i stand til å lese all epost verden over. Som de kan lytte til og finne ut av alle telefonsamtaler.
Historien om Hiroshima og Nagasaki er en illustrasjon vi stadig minnes om. Hva kan egentlig skje når vitenskapen for alvor får frie tøyler og anledning til å utfolde seg? Hva skjuler seg egentlig bak NSA’s erklærte målsetting om å beskytte verdensfreden og forhindre terrorisme? Selv med verdens skarpeste kryptologer til rådighet har de ikke ennå funnet ‘gjemmestedet’ for en person som Bin Laden (eller ‘skal’ det ikke finnes? Ligger det like mye uhumskheter i dette som det ligger i George Bushs ‘stille’ håntering av Bin Ladens familie etter 11.9.?)
Dan Browns andre bok har heller ikke samme spenningsnivå som de to etterfølgerne. Selv om den reiser alvorlige og berettigete spørsmål om virkeligheten i dagens USA kan man ikke forvente seg det samme av denne boken som det man kanskje gjør etter å ha lest daVinci-koden. Faktisk er den i visse partier rett og slett kjedelig.
