Rimsky-Korsakov: Legenden om den usynlige byen Kitezh
Nicolai Obotnikov, Yuri Marusin, Galina Gorchakova, Vladimir Galuzin, Nicolai Putilin
Kirov-teaterets kor og orkester dir.: Valery Gergiev Philips 462 224-2 (forestillingsopptak fra februar 1994)
Tre Rimskij-Korsakov operaer på en gang: har de blitt alldeles spenna pine gale hos plateselskapet? Denne komponistens operaer er så å si ukjent i vesten, og jeg tror sannelig ingen av dem noengang er framført i Norge. Men hans musikk vinner stort jo mer vi hører på den, for hos Rimskij-Korsakovs mange operaer finner vi en musikalsk skatt av høy verdi.
Av en eller annen uforståelig grunn kommer innspillingen av denne operaen i slag først fem år etter at opptakene fant sted. Legenden om den usynlige byen Kitezh har vært en av Kirov-ensemblets mest framførte operaer, og det er også en av de operaene av Rimskij-Korsakov som har funnet plass i repertoaret til operahus andre steder enn i Russland.
Det er ikke merkelig. Selv om den tar tid framføre er den spekket av fargerik musikk. Handlingen er en blanding av eventyrlegender og samfunnskritisk holdning. Operaen inneholder mektige korpartier – noe som bringer assosiasjonen til Boris Godunov, et verk som Rimskij-Korsakov gjennom redigering og orkestrering også må ha litt av æren for. Bare lytt på korpartiene i tredjeakten før det store slaget mot tartarene ved Kerzhenets braker løs. I det hele tatt er denne tredjeakten en ren nytelse for øret.
Utgangspunktet for historien er de magiske evnene til en trolldomskvinne. Hun representerer handlingens lyse sider, og likesom i WagnersParsifal kan musikkbildet bære preg å være et dramatisk oratorium. Det merker vi særlig i sisteakten som preges mer av framførelse enn av dramatisk handling. Men vakkert er det og komponisten viser hvilken eminent behandler han er av det musikalske språket.
Operaen kan også tolkes politisk: som symbol på russernes kamp for selvstendighet mot utenlandske inntrengere. Gjennom hele handlingen går aksen ‘det gode og lyse’ mot ‘det onde og mørke’, menneskers handlinger mot trolldomskvinnen Fevroniya som kan tolke naturens signaler og bruke sine krefter i kampen for det gode. Her utvikler det seg til mirakler og overnaturlig hendelser: en hel by blir usynlig for angripende tartarer. Til slutt gjenoppstår de døde, de elskende møter hverandre i byen Kitezh hvor de lever et paradisisk evig liv.
Det er musikkdramatikeren Rimskij-Korsakov som gjør at denne operaen har bærekraft og substans. I vekslingen mellom det overnaturlige magiske og den jordiske verdenens svik, drap og krig spenner han ut et lerret med musikalske virkemidler som gjør mektig inntrykk.
Dette er et opptak fra 1994. Selv om vi senere er blitt vant med å høre sopranen Galina Gorchakova i helt andre tapninger, bør vi ha årstallet klart for oss. Her opptrer hun nemlig med det som er øst-europeisk mareritt nummer én: en skjemmende vibrato som for våre vestlige ører høres rett og slett grusom ut. Men det var altså fra omtrent det øyeblikk dette opptaket ble festet til rullene at hennes internasjonale storkarrere skjøt fart, og det å høre en av de fremste sopraner i verden i dag i et slikt ‘ungdoms’-opptak er absolutt verdt prisen av tre CD’er.
