Paul Rusesabagina og Tom Zoellner: En ganske alminnelig mann – historien om helten fra Rwanda, Bazar forlag 2007, 235 s.
Dette er den utrolige historien om en enkelt mann som reddet over tusen liv under massakrene i Rwanda på 1990-tallet. Det er denne beretningen det bygges over for i filmen om dette emnet.
Han vil titulere seg selv som en ganske alminnelig mann. Kanskje av beskjedenhetsgrunner men helt sikkert for å slå fast at det han gjorde var ikke mer enn det han mener enhver vanlig mann skulle gjøre og ha som sin plikt. Hadde tilstrekkelig mange reagert slik hadde vi ikke hatt noe folkemord.
Det er anslått at nærmere en million mennesker, tutsier, ble massakrert av hutuene. Det er den nyere tids verste folkemord. Hva som skjedde kan ikke forklares på annen måte enn hysteri og en opp-pisket stemning som hutu-lederne sto for. Forfatteren er selv hutu. Opprøret ble rettet mot den tidligere overklassen tusiene. Overgrep var blitt begått tidligere – og også i etterkant, men kanskje ikke i tilsvarende grad.
Forfatteren var direktør for et av Sabenas to luksushoteller i den rwandiske hovedstaden. Han tok over styringen av det andre da belgierne som styrte dette var nødt til å forlate landet i hui og hast etter at belgiske soldater var blitt massakrert.
Paul Rusesabagina slapp unna i første omgang fordi han tilhørte den ‘riktige’ folkerasen. Men han var også utsatt og ventet å få besøk av morderne omtrent hver dag i de nesten hundre han holdt ut. På hotellet hans samlet det seg etterhvert folk som søkte dekning. Hotellet unnslapp fordi det var her landets ledende personligheter i alle år hadde vanket, ført sine samtaler og tatt sin øl. Rusesabagina hadde ført en hemmlig bok hvor han hadde notert opp flere av dem. Denne svarteboka ble mer enn god å ha i disse dagene.
Det andre han gjorde var å invitere militære inn på en øl eller to, gi dem noen kasser edel vin og håpe på at det skled over med dette. Utrolig nok var han heldig, kanskje i sammenheng med vissheten om at han kjente altfor mange ledende personligheter – og deres svakheter.
Han kom seg til slutt til Belgia hvor han i noen år levde som drosjesjåfør. Hans historie ble etterhvert kjent og det ble laget film ut av den. Denne beretningen er dels han egen, dels har en av folkenene bak filmen, Tom Zoellner, hjulpet ham med manuset.
I hele hans beretning ligger det anklage på anklage, først og fremst mot Vesten, USA og FN som alle lot dette folkemordet skje mens de med åpne øyne så på. Han legger inn også en god del livsvisdom og betraktninger om det tidligere rwandiske samfunnet slik han kjente det fra oppveksten på landsbygda, om mobbmentalitet og rasehat og hvordan mennesker kan komme bedre ut av det med hverandre.
Det er en fantastisk historie. Du tror det egentlig ikke er sant.
