Joshua Ferris: Så kom vi til slutten, Cappelen – Damm 2008, 367 s.
Joshua Ferris debuterer med denne boka. Han har vakt stor oppsikt i USA med sin beskrivelse av dagliglivet på kontoret.
Det nærmest familieliknende livet på kontoret, all sladderen og praten der mennesker krystes sammen mesteparten av livet sitt, er et populært tema for humoristiske TV-serier. Men jeg vil si at denne boka på langt nær har samme stinget som britiske The Office, eller for den saks skyld norske offentlige byråkrater slik de framstilles på TV-skjermen. Boka tok meg rett og slett ikke.
Joshua Ferris har bakgrunn fra reklamebransjen og det er dette miljøet han skildrer. Den røde tråden er alle historiene og ryktene som går. Noe av dette blir mer inngående tegnet, blant annet en lang historie om den kreftsyke sjefen.
Mot slutten får Ferris et mer lødig grep på boka si. Han tillater seg å hoppe flere år i handlingen og former en slags coda til beretningen om kontoret og alle menneskene der.
Du vil kanskje oppfatte at amerikansk arbeidsliv er noe løst, i hvert fall når det gjelder ansattes rettigheter med hensyn til oppsigelse etter denne boka å dømme. Men det er jo slik mange vil ha det i Norge også så denne beskrivelsen kan være en forsmak på tilstander vi også kan oppleve her hjemme.
