Sæverud vol. 5
Harald Sæverud: Cellokonsert (revidert av Robert Rønnes), Symfoni nr. 8 Minnesota
Stavanger Symfoniorkerster, Truls Mørk – cello, dir.: Ole Kristian Ruud BIS CD 972
Ennå en gang har Stavanger Symfoniorkester truffet en innertier med sine Sæverud-innspillinger. La gå at orkesteret er blitt mest kjent for sitt samarbeid med Frans Brüggen men deres innspillinger av Sæverud har vakt internasjonal oppmerkomhet. Og denne serien er på langt nær avsluttet ennå.
Stavanger Symfoniorkester representerer noe ganske unikt blant norske symfoniorkestre. De står for en friskhet og vilje til å prøve seg og gå nye veier. Ikke minst har dette resultert i at de hatt stor tiltrekningskraft på ungdom. Deres seneste tiltak med å ansette Philippe Herreweghe til å følge opp det Frans Brüggen i sin tid startet, samt inngå et samarbeid med L’Ensemble d’Intercontemporain i Paris peker både framover og viser hvilken posisjon dette orkesteret er i ferd med å innta internasjonalt.
Riktignok fikk vi en ‘offisiell’ fire-CD’ers utgivelse av Sæveruds orkesterverker i forbindelse med 100-års jubileet for at par år siden. Men disse bar både preg av høystemthet og patos og ble spilt slik Sæverud alltid er blitt framført av Bergens-filharmonien. Dermed ga de plass for at unge og virile musikere fra en annen vestlandsby kunne ta fatt på Norges største komponist etter Grieg og framføre ham på en måte som de følte for og som sto mer i tråd med vår tid og ikke var knuget av tradisjon..
Cellokonserten til Harald Sæverud fra begynnelsen av 30-tallet opplevde å bli urframført forrige konsertsesong av Truls Mørkog Stavanger Symfoniorkester. Den ble skrevet i en periode da den unge komponisten strevde med å finne sin identitet som komponist. Riktignok var hans talent ubestridelig og til og med Berliner-filharmonikerne hadde noen år tidligere urframført siste del av hans første symfoni (hvilken norsk komponist har noengang opplevd noe tilsvarende?). Sæverud tok senere cellokonserten fram for å foreta revideringer og instrumentere den, men ga så opp. Det var Robert Rønnes som til slutt fullførte komponistens verk.
I denne innspillingen er det Truls Mørk som framfører solistpartiet. Det er gjort med suveren hånd og i lange perioder glemmer vi helt at dette er et verk som komponisten ikke fikk fullført slik han ønsket. Spillet til den norske cellisten er av slik karakter at det løfter dette verket.
Ole Kristian Ruud har valgt en ydmyk tilnærming til Minnesota-symfonien (den åttende). Han lar den store symfoniens rolige partier få synge ut og dveler framfor å gå løs på den med fynd og klem (slik vi dessverre har hørt eksempler på). Det er også i tråd med den svært rolige og nesten ikke hørbare innledningen til første sats. Det fortsetter med de lange og lyriske partiene i annen sats. Dermed stiger symfonien og de friskere partiene i særlig den tredje satsen – Gay Day – og finalen får større rom rundt seg.
Stavanger Symfoniorkester er snart i mål med sitt kjempeprosjekt med Sæverud-innspillinger. Nå venter mye utfordringer. Geirr Tveitt er neste 1900-talls komponist de har kastet øynene på. Og her finnes mye spennende stoff, noe vi allerede har sett i innspillingen av Hundrad hardingtonar. I mellomtiden er også Ole Kristian Ruud ansatt som orkesterets sjefsdirigent for norsk musikk.
Deres Sæverud-innspillinger er friske, av ny dato og preget av et orkester som vil noe, som har en mening med det de gjør. De vil bli stående som milepæler i innspillinger av norsk musikk fra det 20. århundret.
