Harald Sæverud: Symfoni nr. 5 Quasi una fantasia op. 16 (1942), Obokonsert op. 15 (1939), Entrata regale op. 41 (1960), Sonata Giubilata op. 47 (1969), Stavanger Symfoniorkester, Gordon Hunt – obo, dir.: Ole Kristian Ruud BIS CD-1162
Mens orkesteret er i full gang med å realisere nye innspillinger av Geirr Tveitt, foreligger Stavanger Symfoniorkesters nye CD med Sæveruds femte symfoni. Antallet Sæverud-innspillinger begynner å bli høyt. Dette er den sjette CD-utgivelsen med Stavanger Symfoniorkester. De har forlengst overtrumfet kollegene i Bergen, ikke minst i kvalitet.
Men selv om det kanskje ikke skulle så mye til å gjøre bedre innspillinger av Sæverud enn det Bergens Filharmoniske Orkester presterte på 90-tallet, er det likevel imponerende at Stavanger Symfoniorkester våger å gå så grundig til verks. Flere av de verkene vi er blitt presentert for er blitt gjenstand for det reneste musikalske arkeologi-programmet. Ikke fullførte verk er blitt sluttført og vi har fått høre verk vi aldri har hørt før.
Så er ikke tilfelle med de fire verkene på denne CD’en. Obokonserten og den femte symfonien hører med til hans tidligere verker, symfonien var den første av de såkalte ‘krigs’-symfoniene. Obokonserten kjennetegnes ved skikkelig hopsasa-musikk. Ikke noe negativt sagt om dette, det spretter og triller fra oboen. En blir lystelig og i godt humør av slik musikk. Symfonien er kort og bare i én sats.
De to korte verkene som avslutter CD’en er fra Sæveruds eldre dager, høytidsmusikk som navnene dels tilsier.
Om disse innspillingene ikke gir oss nye epokegjørende nytt på Sæverud-fronten er det likevel verk som er med på å gi et samlet bilde av det forrige århundrets største norske komponist. Det er imponerende at Stavanger Symfoniorkester har samlet så mye musikk av ham og fått det spilt inn. Og ikke minst deres spill som hever dette fra å bli en mer enn jevnt godt innspilling.
