Krim-fortelling fra Sagene. Eller er det egentlig krim? I store deler av boka lot jeg meg fengsle av å lese en fortelling om en problematisk oppvekst langs Akerselva på Sagene for noen tiår tilbake. Jeg ble faktisk ganske fascinert ev disse relativt korte glimtene av gammel arbeiderhistorie fra Sagene. De strekker seg over lang tid men opptrer bare i korte glimt. Mest oppslukt ble jeg av skildringen av ei lita jentes vanskelige oppvekst.
Erik Husby Sæther: Det blå barnet, Cappelen-Damm 2017, 253 s.
Men egentlig er dette ment som en krim, en nåtidskrim. Forfatterens intensjon er tydeligvis å knytte tråder til det som skjer i dag med fortiden. Kan ugjerninger la seg avlese i det som har skjedd tidligere år? Setter onde tanker – og gjerninger – seg i genene?
Disse tankesporene opptrer bare antydningsvis, men de kan være interessante.
Jeg synes ikke det ble skikkelig dreis på nåtids-krim’en. Den hadde tjent på mer utdyping. Men jeg synes bokas styrke som sagt er skildringen av det gamle Akerselva-miljøet for bare tiår siden.
Forfatteren jobber selv i politiet og skriver mye ut fra egen erfaring. Dette er en styrke ved boka.
