Rautavaara: Vigilia
Finsk radios Kammerkor dir.: Timo Nuoranne Ondine ODE 910-2
Vi drukner i hellig musikk for tiden. Arvo Pärt-bølgen har ridd oss noen år, og sannelig har ikke John Tavener i England også kalt på de våre metafysiske instinkter med sine dypdykk i bysantinske liturgier. Her hjemme har nettopp Lasse Thoresen utgitt sin CD med korverk med tekster fra Ba’häi-religionens bønneskrifter .
Vi er neppe ferdige med den nyreligiøse bølgen ennå. For sannelig har ikke finnenens store komponist, Einojuhani Rautavaara, fått spilt inn sitt store korverk med tekster fra den ortodokse liturgi. Hans Vigilia – All-Night Vigil – ble inspirert av et besøk han gjorde som barn i Valamo-klosteret i Øst-Finland.
Verket blr urframført i Uspenski-katedralen i Helsinki i 1971. Det er med andre ord et eldre verk, skrevet før han fikk den statusen han har i verden i dag.
Likevel er dette umiskjennelig Rautavaara. Det var på denne tiden han forlot det modernistiske uttrykket i sin musikk og beveget seg i retning av et nyromantisk og enkelt tonespråk, slik vi bl.a. ser i hans arktiske symfoni.
Det er fascinerende å lytte til dette verket. Det har noe av de samme elementene i seg som man merker med de store sakrale verkene til Arvo Pärt: man blir stemt ned, finner ro – og lytter. Jeg tror ikke på at det er noe ved budskapet eller det sakrale i overleveringen av dette. Heller er det det musikalske språket som taler – ydmykt, stille og uten de store proklamasjonene.
Ved bruk av den menneskelige stemmen kommer man også nær det ‘opprinnelige’ musikalske uttrykket. Det er kanskje derfor slik musikk har så sterkt budskap.
Det nytter likevel ikke å sammenlikne med Arvo Pärt. Rautavaaras tonespråk er et langt annet enn estlenderens. Han er rikere i fargeleggingen og benytter en bass stemme på en nesten spekulativ måte. Men det fascinerer og en imponeres av spennvidden i den menneskelige stemme.
Denne CD’en er et apropos til vår egen opera-misere. For Rautavaara er et produkt av det som har skjedd i nabolandet: gjennom en langsiktig satsing på finsk realistisk samtidsopera som startet som prosess omtrent på denne tiden Rautavaara skrev dette verket. Etterhvert oppsto finsk operakunst av verdensklasse. I denne prosessen var Rautavaara en av de sentrale bidragsyterne og uten denne bevisste satsingen hadde han neppe vært kjent for verden i den grad han er nå.
Men nå står monumentene der: den finske nasjonaloperaen, operafestivalen i Savonlinna og en hel finsk generasjon komponister og utøvere med verdensnavn. Vi takker og bukker – og har noe å lære.
