The Angel Cried
Liturgisk koralmusikk fra Russland
St. Petersburg Kammerkor
dir.: Nikolai Korniev Philips 454 461-2
Noe av denne klangverdenen kjenner man igjen fra Rakhmaninovs Vespers, og for de som kjenner musikken til John Tavener hører vi raskt hvor han henter mye av sin inspirasjon fra. For å strekke assosiasjonen litt lenger: endel av Arvo Pärts mystisisme er lettere å fatte når man hører slik musikk.
For her er det i fullt monn: en etterklang så fet og vibrerende at man bør ha mistanke om at produsenten har oppdaget romklang-knappen for første gang i sitt liv. I tillegg en dirrende vibrato i kvinnerøstene som vi nok kjenner fra russiske operadivaer, men som med slik kraftig etterklang kanskje får et mer forsonenede – eller irriterende – preg, alt etter som denne musikken evner til å gå innpå en eller ikke.
Russisk kormusikk er langt mer enn balalaika og Don-kosakkene. Her er vi inne på et område som under hele epoken under Sovjet-regimet konsekvent ble holdt nede. Litt kjenner vi til det som sagt fra Rakhmaninov, og musikkteoretikerne vil også være klar over at Tsjaikovskij skrev musikk som dette (et av hans liturgiske verk har gitt navn til og avslutter denne CD’en).
Dette er liturgiske sanger, utviklet av russiske komponister i forrige århundret. Det er altså ikke eldre tiders bysantiske klanger vi får høre, men en sakral tradisjon som fikk sitt utrykk og ble utviklet i forrige århundre. Tsjaikovskij har gitt sitt bidrag til denne CD’en, og det er noe langt annen enn Svanesjøen, for å si det slik. Ellers får vi høre musikk av såpass ukjente komponister som Kalminkov, Chesnokov, Sahknovsky, Shevdov og Grechaninov – hvis det sier noe.
Det er med andre ord musikk fra romantikkens tidsalder i Russland vi får servert, men så langt fra det vi forbinder med romantisk søtladenhet som det omtrent går an å komme. Om noe er fett, er det som sagt romklangen – og det virkelig så det suser.
Opptaket er gjort i St. Peter og St. Paul-katedralen i St. Petersburg, og vi må formode det er slik det skal låte i virkeligheten.
Dermed kan vi heller ikke gjøre noen sammenlikninger eller bedømme denne musikken på vanlig vis. Det er ukjent mark for oss – og dermed interessant. De liturgiske sangene eier en kraft i seg selv som gjør at du må lytte, om i hvert fall bare til en av dem.
Om det skjer samme eventyret med St. Petersburg Kammerkor som det har gjort med musikken til Arvo Pärt, vet vi ingenting om. Men du har absolutt ikke vondt av høre på denne CD’en.
Så sant du tåler fet romklang.
