Sofia Gubaidulina: Alleluia
Henryk Górecki: Miserere
Danmarks Radios Kor og Symfoniorkester
dir.: Dmitri Kitajenko/Jesper Grove Jörgensen Chandos CHAN 9523
Góreckis Miserere har samme spenn av innadvendt og dyster skjønnhet i seg som hans tredje symfoni, Auschwicz-symfonien. Verket har også politiske kulisser: det ble komponert i 1981 og tilegnet Solidaritet etter sammenstøtene mellom politi og frihetsaktivister i Bydgoszcz.
La oss repetere: Górecki er en komponist som spenner buen høyt. Ikke i prangende politisk plakatkunst, men i å anvende seg av stille og meditativ musikk med et religiøst ankerfeste til å forbinde det med større og mer tragiske begivenheter. Hans tredje symfoni oppnådde det kunststykket for et par år siden å være den mestselgende CD, totalt sett alle kategorier, i Storbritannia. Selvfølgelig er det gripende musikk, og det er vanskelig å komme uberørt fra hans sorgdystre repeterende toneklanger. Særlig når symfonien er komponert til og spilles til minnehøytideligheten for krigens ofre. En enkelt tekst siterer bønner skrevet på fengselsveggen av en 18-årig kvinne i Gestapos varetekt.
Slikt har kraft. Spekulativt vil noen si, og kritikken fra samtidige polske komponister har heller ikke vært nådig. Men CD’en føk til topps og gjorde Górecki med ett kjent som komponist.
Miserere er ikke ulik den tredje symfonien i sin oppbygging. Et enkelt tema gjentas og gjentas. Det er lavmælt og stille sang. Denne musikk har alle forutsetningen for å røre på de følsomme strenger hos enkelte, mens andre selvfølgelig vil avvise den som ‘nyenkel’ og spekulativ.
Jeg har all grunn til å tro at Chandos har skutt en gullfugl. Det er musikalsk og dermed salgsmessig sprengkraft i Góreckis musikk.
Górecki er en etablert kultkomponist – på linje med Pärt, Tavener og i denne forbindelsen kan vi trygt hekte på en utøver som Jan Garbareks med hans tilpassete middelalderklanger på Officium-CD’en.
Sofia Gubaidulina er ikke etablert – i hvert fall ikke som kultkomponist for det store kjøpepublikummet. Derimot er hun en høyst respektert ‘grand lady’ av de komponister som kom til Vesten fra det gamle Sovjet. Men hennes musikk har også sprengkraft i seg, og på en helt annen måte enn Górecki‘s.
Hennes fiolinkonsert Offertorium med sin fint avslepne bruk av Bachs toneganger fra Musikalische Opfer er allerede blitt et hyppig spilt verk i konsertsalene. Vi hørte det i Oslo under Ultima-festivalen for et par år siden.
Her får vi høre hennes Alleluia, komponert for festdagene i Berlin, i 1990 i en førstegangsinnspilling. Det er et stille avstemt verk som står godt til Górecki‘s Miserere.
Krefter fra Danmarks Radio står bak framførelsen. Dmitri Kitajenko dirigerer Danmark Radios Symfoniorkester og kor i Gubaidulinas Alleluia. Hos Gorecki hører vi koret alene.
Det kreves en viss vilje til å underlegge seg denne type musikk. Ikke alt som kommer fra den nyenkle bølgen fra Øst-Europa er like bra – men dette er mesterlig musikk som jeg ikke har noen problemer med å anbefale. Den griper deg og taler direkte, og det er slik det skal fungere, være seg krav til modernisme og fornying eller ikke.
