Salome i Gøteborg: Anne Bolstads store gjennombrudd

Som eneste representant for norske media var Kulturspeilet til stede på Gøteborg-operaens premiere på Salome hvor Anne Bolstad gjorde sitt store internasjonale gjennombrudd i tittelrollen. Svenske aviser har vært fra seg av lovord etterpå, Birgit Nilsson er tatt fram i sammenlikning, og alle skryter hemningsløst av Anne Bolstad, selv om det er delte meninger om selve oppsetningen. Her følger Kulturspeilets reportasje, vår forestillingsomtale og en presentasjon av Anne Bolstad. 

En øyeblikksrapport:
Klokka er rett før åtte på kvelden. Vi støtter oss til en aluminiumsstang i noe som kunne være et gelender i danserestauranten på en av Stena-linjens Finlandsbåter. Hodet koker, kroppen skriker, vi har vært gjennom en rystende opplevelse, vi trenger noe svalende for å fungere normalt igjen. Rundt oss har folk det likedan. Ingen haster hjem for å rekke barnevakter, TV-serier eller neste trikk. På tross av at det er høytidelig premiereaften i nabofolkets største småby er det ingen latter, ingen høylydt stemning heller. Situasjonen inviterer ikke til det.
Kaldt øl til tredve kroner svaler hodet, løser opp ganen og legger seg beroligende rundt i kroppen. og ikke bryr vi oss med at vi kanskje får i oss det normalt udrikkelige svenske ølet. Det snakkes norsk rundt oss, flere kjente ansikter dukker opp. Våre musikkdirektører har valgt treff her i Gøteborg denne helga og har likesom oss opplevd noe man hverken kan kalle fantastisk eller fenomenalt. Heller ikke overjordisk eller vanvittig vakkert – som man gjerne sier ved de helt spesielle opera-opplevelsene. Ord finnes ikke. Vi snakker om andre ting. Én sier for fleip at arkitekten til den nye Gøteborg-operaen må ha vært i Trondheim og hentet ideer fra det nye teaterbygget der: Det er jo nesten det samme… Man er imponert av hva gøteborgerne har fått til av operabygg. Det er slikt man kan si, for det andre vi nettopp har opplevet, finnes det ikke ord for.
Vi har nettopp vært til stede på noe som både for svensk og norsk musikkliv kanskje vil bli en milepæl i 90-årene: premieren på Salome med Anne Bolstad i tittelrollen. En dramatisk opera, mildt sagt. Rettere: en grusom historie og et fælt drama, en oppsetning som i seg selv er sterk og besettende og som ikke lar deg få ro etterpå. Et sujett hvor brutale virkemidler er tatt i bruk, og hvor hverken hodekapping eller nakendans er oppsiktsvekkende i seg selv.
Men det er Anne Bolstad det dreier seg om.

Kl. 13.00 dagen etter:
Skodden og det tunge regnet som har ligget tungt over Gøteborg i morgentimene letter. Vi passerer den gamle riksgrensen med Kungälvs fallostårn som bryter horisonten, et festningsanlegg reist av norske konger som vår sørlige grense mot kontinentet og resten av verden. Det er da sola bryter gjennom og vi får festet tankene nok til å kunne skrive ned hva vi har opplevet kvelden før. Det har vært timer nesten i trance. Vi tok noen skritt i Gøteborgs gater på kveldstid, men fant gatestøyen og utelivet uvedkommende. Det ble i stedet en stille hotellkveld. I morgentimene ser vi i avisenes løpesedler at fire ungdommer har gått løs på hverandre med kniv og forvandlet et diskotek til en slakterhall i natt. Vi synes likevel dette er en søvnig liten by.
Vi er fremdeles mettet av opplevelse, og har vanskeligheter med å handtere inntrykkene.

Man blir stum,
sier Anne Bolstad

– Man blir stum… sier Anne Bolstad.
Hun har store problemer med å forholde seg til de ovasjonsmessige kritikkene som svenske aviser kommer med etter hennes Salome på Gøteborg-operaen. Særlig når en av kritikerne tar fram selveste Birgit Nilsson i sammenlikning.
– Det finnes bare én Birgit Nilsson, sier Anne Bolstad. – Men bare å komme nærheten av henne er en stor glede.
Hun forteller at hun ser Salome som et menneske. Moralbegreper på den tiden var noe annet enn i dag. Man skal ikke forlange at Salome oppfører seg slik vi skulle ønske henne. Hun var et barn av sin tid den gangen hodene rullet.
– Jeg merker at jeg forsvarer henne, sier Anne Bolstad.
Til Kulturspeilet forteller hun at hun vil sette Salome i en sammenheng som gjør henne troverdig.
– Når man jobber med en spesiell kvinneskikkelse, ser man hva det er. Man ser litt av det menneskelige.
Hun skal til Brüssel og gjøre Benjamin Brittens “Turn of the Screw” etter Salome. Også det blir en utfordring.