Oslo kammermusikkfestival Freia-salen 18.8.2008 Webern: 8 tidlige Lieder, Schumann: Lieder, Gjertsen: Nyskrevet verk for bratsj og bass (Urpremiere), Mahler: 5 Rückert-lieder, Marianne Beate Kielland, Thomas Bauer, Einar Henning Smebye, Catherine Bullock, Dan Styffe, Arve Tellefsen, Eldbjørg Hemsing, Juliet Jopling, Fredrik Schøyen
Vakker sang lot seg høre på Freia-salen i går kveld med den norske mezzo-sopranen Marianne Beate Kielland som den sentrale sangeren. Særlig var framføringen av ‘minimal-atonalisten’ Anton Webers åtte tidligere sanger noe som gjorde inntrykk. Dette er komposisjoner fra hans tidligste periode da han laget musikk i nærmest senromantisk stil.
Freia-salen har riktignok ikke den varme og nære intimitet som vi har møtt på andre av de lokalene kammermusikkfestivalen gjør bruk av. Men denne ‘østkantens aula’ har desto bedre fortrinn som langt på vei oppveier for dette. Rundt omkring på veggene henger tolv store bilder av Edvard Munch, utført av kunstneren på 1920-tallet for nettopp denne salen. Ta da med den praktfulle parken rett utenfor som er egnet til enten en liten spasertur, eller til å innta en kaffe og sjokolade som i pausen på gårsdagens konsert.
Weberns romantiske sanger gjorde som sagt stort inntrykk. Utvilsomt hadde mezzosopranens varme stemme en stor del av æren for dette. Marianne Beate Kielland ga oss en overraskende opplevelse med disse sangene, dette var delvis fin-de-siecle dikt som antydet all den dødsangst og utenom-seg-selv opplevelse som tiden inviterte til. Slik sett bandt disse sangene godt sammen med Mahlers 5 Rückert-lieder som den tyske barytonen Thomas Bauer avslutningsvis framførte.
Litt røsket opp i vår tilværelse ble vi ved gårsdagen urframføring av Ruben Sverre Gjertsens nye verk for brå kast og uvandte lyder fra bratsj og cello framført av Catherine Bullock og Dan Styffe.
Konsertens høydepunkt var utvilsomt avslutningen og Mahler-sangene, her framført i et arrangement for ensemble. Utvilsomt ville framføringen tjent på litt sikrere samspill men da vi kom til de to avsluttende sangene, den sterk bevegende framføringen av Ich bin an der Welt abhanden gekommen og Um Mitternacht, ble dette for ubetydelige innvendinger å regne.
