Christian Sinding: Sanger vol. I
Des Knaben Wunderhorn op. 15, Sanger fra de arabiske eventyr om Antar og Abla, Galemandssange op. 22 (Vilhelm Krag), Symra – ein Tylft med Visor og Rim op. 28 (Ivar Aasen), fra op. 75 (Ivar Aasen), fra op. 80 (Anders Hovden), Der neubestellte Irrgarten der Liebe op. 85 (Otto Julius Bierbaum), Cradle Song op. 126 nr. 1 (Marion 0orris Gleason), Farvel op. 130 nr. 2 (Nordahl Grieg)
Per Vollestad – baryton, Sigmund Hjelseth – klaver Simax PSC 11945 3
Christian Sinding er den norske komponist som ved siden av Edvard Grieg og Johan Svendsen er mest kjent i utlandet. Særlig i Tyskland var han på begynnelsen av forrige århundre et stort navn. Sammen med Puccini ble han eksempelvis æresmedlem ved Akademie der Künste i Berlin i 1909.
Her foreligger et utvalg av hans over 250 sanger tolket av barytonen Per Vollestad og pianisten Sigmund Hjelset. De spenner over et vidt register, fra 1880-tallets Des Knaben Wunderhorn til 1930-tallets Nordahl Grieg. Sterkest inntrykk i dette utvalget gjør utvilsomt Symra-sangene til tekster av Ivar Aasen og Galemandssange som er tonesetting av Vilhelm Krags dikt.
Christian Sinding hadde tross sin kosmopolittiske legning en sterk nasjonalistisk periode i årene rundt 1905. Han vendte seg mot Ivar Aasens dikt og rim. Mange av dem tonsatte han både i op. 28 og op. 75. Hele op. 28 er tatt med her og deler av op. 75. Melodiene er nye men mange av ordene og rimene kjenner de fleste.
Galemandssange ble hyllet som “et trinn videre enn Grieg” (Obstfelder) da de kom i 1893. Det er dikt av Vilhelm Krag som han her har tonesatt.
Overraskende er det å se at Sinding også var beskjeftiget med å sette toner til tekster fra Des Knaben Wunderhorn. Det er ikke bare Gustav Mahler som har festet seg ved disse diktene. At de fikk nedslagsfelt hos den helt unge Sinding skyldes også hans sterke dragning mot Tyskland.
Dette utvalget er svært interessant fordi det viser komponisten på kanskje et område han viste seg å mestre kanskje bedre enn de store formene, som symfonier og opera. Sangene er svært renskårne og befridd for mye av det senromantiske svulstige som preger mange av hans samtidige. Denne CD’en ga oss en virkelig positiv overraskelse.
