Schönberg: Fiolinkonsert, Sibelius: Fiolinkonsert
Hilary Hahn – fiolin, Sveriges Radios Symfoniorkester dir.: Esa-Pekka Salonen, Deutsche Grammophon 477 7346
En av de mest sjeldne framførte konsertene i fiolinlitteraturen er Schönbergs konsert som sammen med Stravinskijs har lidt den sjebne at et fåtall kjenner den eller har hørt den.
Men neppe etter denne CD-utgivelsen. Konserten har fått en alldeles strålende utforming av den amerikanse ungjenta Hilary Hahn. Sammen med Esa-Pekka Salonen og Sveriges Radios Symfoniorkester gir de denne konserten langt på vei et helt nytt liv. For ingen kan unngå å bli påvirket av denne eksellente innspillingen av dette verket og vi spår en ny vår for Schönberg og hans nesten glemte verk.
Schönberg skrev denne konserten i USA rett etter at han hadde bosatt seg der etter å ha flyktet fra nazistene og Tyskland på 1930-tallet. Han fikk stilling ved universitetet i California me nselv om han skrev en rekke viktige verk i sin tid i USA er det ikke å nekte for at han vansmektet i sitt nye hjemland. Etter at han hadde skrevet fiolinkonserten forsøkte han seg også på å skrive “baklengs”, serenader i tonal D-dur og G-dur i den hensikt ene og alene å ha noe å leve av.
Fiolinkonserten var også et av de prosjektene som ble ansett som ganske mislykket. Han forsøkte å få det framført av blant annet fiolinisten Yasha Heifetz, men han returnerte verket ved bryskt å påpeke at han ikke hadde seks fingre. Fiolinikonserten har likesom alltid i etterkant ligget i skyggen av Schönbergs andre store verk.
Det kan vi nå trygt slå fast er historie. For Hilary Hahn og Esa-Pekka Salonen løfter denne konserten ut av sin skyggetilværelse. Jeg finner at noe av grunnen må være at fiolinisten spiller uten å være tynget av konvensjoner av hvordan tolvtonemusikk og den “store Schönberg” skal spilles. Hun har en ekspresjonistisk lekende stil hvor mørke og lys kommer klart og kontrasterende fram, og her får hun lydhørt følge av Esa-Pekka Salonen som må ta sin del av æren for at dette er blitt en mer enn oppsiktsvekkende innspilling.
Riktignok er det fortsatt mye som skiller kollega og elev Alban Bergs mer lyriske ekspresjonisme i hans fiolinkonsert sammenlikmnet med Schönbergs. Men vi kan trygt slå fast at 1900-tallet har gitt oss to fiolinikonserter i tolvtonestil som avgjort vil ha et stort og begeistret publikum.
Det hjelper så godt med denne CD’en at den koples med den umåtelig populære fiolinkonserten til Sibelius. Denne konserten kan Hilary Hahnog Esa-Pekka Salonen neppe gjøre annet enn til et bravurnummer. Derfor fortjener denne CD’en et stort utropstegn. Schönberg, Hahn og Salonen: Ja
