Arnold Schönberg: Klaverkonsert op. 42, Klaverstykker op. 11 og 19, Webern: Variasjoner for klaver op. 27, Berg: Klaversonate op. 1,
The Cleveland Orchestra dir.: Pierre Boulez, Mitsuko Uchida – klaver Philips 468 033-2
Går det an å antyde at noe av musikken til Schönberg er ‘lett’? Ser man på hans verk – ikke minst noen av de som kom til under USA-oppholdet hans – kan man uten vanskeligheter bruke denne betegnelsen. Av åpenbare økonomiske grunner forlot han sine teorier om tolvtoneteknikken og skrev flere tonale verk, beregnet for bestilte oppførelser. Noe av dette er kanskje av en slik art at vi helst så at det ikke bærer Schønbergs navn.
Klaverkonserten fra 1942 er derimot et verk han holder i streng tolvtoneteknikk. Men det er samtidig en komposisjon som framstår i en lett og lys stemning. Det er ikke fortvilelsen som rår, slik det framgår av mange av hans øvrige verk. Konserten er kort, men gir også en stemning av fortettethet. Her møter vi Schönberg midt i en krisetid med et verk som gjør oss i godt humør!
For krise var det, både utvendig og innvendig. Det framgår av den underteksten som han hadde gitt satsene:
Life was so easy (Andante)
Suddenly hatred broke out (Molto allegro)
A grave situation was created (Adagio)
But life goes on (Rondo: Giocoso)
Det er det siste utsagnet som setter sitt preg på konserten,. Livet fortsetter, på tross av de dystre uværskyene med verdenskrig og elendighet. Midt oppe i elendigheten har Schönberg så komponert en konsert som er lett og lys i tonen, men også svakt mystisk søkende i sin tolvtoneteknikk.
Kanskje er det også kombinasjonen Pierre Boulez/ Mitsuko Uchida som gjør dette til en helt spesiell innspilling. En av vår tids ledende toneskapere og dirigenter forener seg med en pianist som har denne musikken helt på innsiden.
Klarest viser hun dette i klaverstykkene av Schönberg (op. 11 og 19), Webern (op. 27) og Alban Berg (op. 1 ) som fyller ut resten av denne CD’en. Med unntak av Alban Berg er dette komposisjoner som er klare i sin tolvtoneoppbygning. Schønbergs op. 11 (fra 1909) er til og med hans første komposisjon i denne formen.
Alban Bergs klaversonate er skrevet i årene 1907-08 og er klart påvirket av hans lærer Schønberg. Men vi kan også fornemme Mahler i dette klaverstykket. Tyngden fra denne store komponisten var absolutt følbar i disse årene.
Anton Weberns Variasjoner stammer fra 1936. Som andre av hans fullt modne verk er dette kortfattet og minimalistisk og står godt mot klaverkonserten til Schønberg.
Klaverkonserten er klart forskjellig fra de veldige dimensjonene i de senromantiske verkene til Schönberg, slike som Gurre-lieder og Pelleas et Melisande. Men den kvalifiserer også til betegnelsen ‘Schönberg light’ – i enhver positiv betydning. Når det gjelder Schönberg skal vi være forsiktige med å bruke betegnelsen ‘stor’, men dette er en flott innspilling i enhver henseende.
