Oslo Konserthus 9.12.2004 Persen: Or-Nor, Grieg: Klaverkonsert a-moll, Sibelius : Symfoni nr. 2
Oslo-filharmonien, Sigurd Slåttebrekk – klaver, dirigent: Pietari Inkinen
Ny finsk dirigent med Sibelius, men det ble uomtvistelig Sigurd Slattebrekks kveld. Det er ikke hver dag norske pianister framfører Griegs a-moll konsert med Oslo-filharmonien, anledningen skyldtes kanskje at den er spilt inn for kommende års 2005-jubileums CD’er med Sigurd Slattebrekk og Oslo-filharmonien.
Sigurd Slattebrekk styrte klart og distinkt unna alle de små og større søte fellene Grierg har formet av velklang og søtsuppe i denne mest spilte og populære klaverkonserten av alle. Han var ufølsom overfor alt som kunne ligge fristende av brusende fossefall og bekkens klukkende lek nedover fjellsida. I stedet formet han ut konserten fra en ren og objektiv tolkning.
Det han holdt unna av kraft og entusiasme i de to første satsene tok han til gjengjeld igjen i tredjesatsen. I hallingen lot han alle kluter stå til, og jobbet iherdig. Ikke rart jubelen sto i taket på Oslo Konserthus. Langvarige og store applausbyger kalte han igjen og igjen inn på podiet. Velfortjent!
Pietari Inkinen er det siste skuddet på den finske dirigentstammen. Det var første gangen han opptrådte med Oslo-filharmonien og sikkert ikke den siste. Sibelius’ andre symfoni skulle likesom bli hans mesterstykke men kanskje var vi ennå overveldet av Sigurd Slattebrekk fra før pausen. Vi fikk ikke helt denne symfonien til å stemme. Vi savnet først og fremst en indre nerve i Pietari Inkinens forståelse av Sibelius. I stedet ble det buldrende utbrudd – flott utført av orkesterets kraftige messingblåsere! – mot svar fra strykerne, her savnet vi en helhet og en klar linje. Sibelius har jo også en indre stemme i sine symfonier!
Men vakkert og stort låt det og Sibelius er Sibelius. Kanskje var vi ennå oppløftet etter klaverkonserten og kanskje har vi hørt denne symfonien spilt for mange ganger, særlig Oslo-filharmoniens egen CD-innspilling for ikke så mange år siden.
John Persens nye verk Or-Nor særmerkte seg med stadige og tette utbrudd. De kom innimellom som tette kanonskudd. Åpningen ga store løfter med lange basstoner som endte opp med et tonekløster. Men fortsettelsen ble for voldsom, den innfridde ikke helt.
Stor kveld og seier for Sigurd Slattebrekk
