Selverkjennelse

Christa Wolf: Englenes by – eller The overcoat of Dr. Freud, Gyldendal 2012, 552 s.

Christa Wolf som døde bare for et par år siden må regnes som en av de aller mest betydningsfulle tyske forfattere i det forrige århundret. Men også sterkt omstridt, for det viste seg at hun en tid hadde vært en rapportør til det øst-tyske etteretningsvesenet, Stasi. Av spydige sjeler ble hun kalt DDR-statens husdikter.

Denne boka er en blanding av roman, reiseskildring og dype refleksjoner, et ettertenksomt oppgjør med sin egen fortid i essay-form. Men det er også fylt av ettertanker over verdens tilstand. Tankene om det som har skjedd, sprer hun vidt ut, det er ikke bare seg selv, men hele den tyske folkesjelen som hun på sett og vis setter under lupen. Og etterhvert en hel verden, menneskehetens fortapelse, for å si det slik. Hopi-indianernes enkle levemåte og livsfilosofi mot det vestlige menneskes mas. Skyld og rettferdighet er gjennomgangstemaet. Men er det noen vei utenom, er vi ikke dømt for evig på grunn av vår griskhet, blindhet og manglende evne til å se forholderne rundt oss?

Los Angeles-fattigdommen, enorme søppelhauger og den fargete befolkningens håpløse situasjon står i skarp kontrast til den palass-liknende rikdommen hun finner i Hollywood-husene, en dekadant overdådighet som setter tankene hen på Romer-rikets siste dager.

Stedet for handlingen er noen måneder Los Angeles, der hun befinner seg bare et par år etter at det landet hun vokste opp i, DDR, har opphørt å eksistere. Her treffer hun andre intellektuelle og fører samtaler med dem. En rød tråd er hennes leting etter en amerikansk tidligere tysk kvinne. Hennes speil og viktigste samtalepartner blir en tysk jøde og filosof.

Samtidig hjemme i Tyskland sprekker nyheten om at landets fremste kvinnelige forfatter har vist seg å være en ussel spion. Daglig overdynges hun av fakser, brev og telefoner som ber henne kommentere dette.

Christa Wolf var en tid kandidatmedlem til sentralkoniteen det øst-tyske kommunistpartiet SED, men stilte seg etterhvert svært kritisk til ledelsen og var de siste årene aktiv som regimemotstander og hun ga åpent rom for tvilen. Likevel understreker hun at ideen, troen på et bedre samfunn, bærer hun ennå i seg. Det er bare menneskene som har sviktet. Glimtvis skimter vi kontrastene i det samfunnet hun har vokst opp i hvor man tenker ‘vi’, i motsetning til grådigheten, overfloden, undertrykkelsen og søppelet i dagens samfunn som hun i sin ytterste konsekvens møter på USA’s solkyst hvor man tenker ‘jeg’.

Oppholdet i Los Angeles foregår i skyggen av andre forhold. Det var i denne byen Bertold Brecht og Thomas Mann i sin tid søkte tilflukt, den gang på flukt fra nazi-Tyskland. Hun oppsøker de stedene de bodde og leser deres notater fra denne tiden. Dette fører hun videre ved å fortelle om hvordan Brecht ble fordømt og utvist fra USA. Den senere presidenten i USA, Ronald Reagan, anga på samme tid kolleger i skuespillerforbundet som mistenkte kommunistsympatisører til FBI. Dette fører hun inn i boken parallelt med de tankene hun gjør seg.

Freud oppholdt seg også i denne byen på flukt fra nazistene. Hans frakk er blitt et symbol, en overbygning for fortiden og for tankene hun gjør seg i underbevisstheten

Boken er ikke noe forsvarskrift. I tilfelle, for hva? For å ha bodd i et land? Det har i ettertid kommet fram at de tilfellene hun rapporterte om var betydningsløse og harmløse, men likevel gikk hun i Stasis tjeneste som ‘uformell informat’. Christa Wolf lar tankene gå om sin egen skyld, ansvar og medvirkning. Hun bruker sin egen situasjon som springbrett til å omfatte vår alles skyld, vår blindhet og selvtilfredshet midt i en verden av søppel og fattigdom, på vei mot katastrofen.

Dette krysser hun med rett og slett reisebetraktninger om det amerikanske samfunnet på begynnelsen av 1990-tallet. Skylden og ansvaret har et langt videre omfang enn to-tre relativt uskyldige Stasi-rapporter.

Det er ingen lett bok, Christa Wolf er sterkt intellektuell og hun har ikke akkurat levert noen reiselivsskildring i Se-og-Hør-format. Men de tankene hun gjør seg er absolutt verdt å fundere over.

Det er blitt en bok fylt av viktig tankestoff, av samtaler, tro, tvil og refleksjoner. Noe å tenke over. Som gjelder oss alle. Slikt trenger vi i en media-verden stappet av selvforherliggjøring.