Paul Giger: Ignis
Organum, Karma Shadub, Tropus, Alleluja, O Ignis
Paul Giger – fiolin, violino d’amore, Marius Ungureanu – bratsj, Beat Schneider – cello, Estonian Philharmonic Chamber Choir, dir.: Tönu Kaljuste ECM New Series 1681
Hva skal man kalle dette konseptet? Siden Arvo Pärt gjorde sitt store gjennombrudd i verdenssammenheng med sin minimale-enkle musikk med sterke religiøse grunntoner og et klangmateriale han henter fra bysantisk musikk, har ECM kontinuerlig drevet nyutvikling etter denne linjen. Arvo Pärt-utgivelsenepå 80-tallet, med blant andre Hilliard Ensemble og Det estniske filharmoniske kammerkoret, førte veien videre til Jan Garbarek og hans grensesprengende Officium, den mest-selgende CD noensinne i plateselskapets historie.
Nå foreligger to nye utgivelser på ECM som følger dette konseptet. Det er musikk som legger til grunn over tusen år gammel sang.
Fiolinisten Paul Giger har jobbet sammen medGarbarek på CD’en Alpstein som ble gitt ut for omlag ti år siden. På den foreliggende CD’en finner vi spor og impulser som peker mot det samme. Også Giger tar for seg tidligere nedtegnet musikk, som ni hundre år gamle komposisjoner fra den såkalte Notre Dame-skolen og munkesang fra et kloster i St. Galllen, sannsynligvis mer enn tusen år gammel. O Ignishenter sitt materiale fra Hildegard von Bingen.
På Karma Shadub hører vi en bearbeidet versjon av gammel buddhistisk sang. I dette stykket holder koret samme tonen i atskillige minutter. Det ‘summer’ bokstavelig talt.
På alle komposisjonene har Giger fritt arbeidet inn sine egne ting. Det er ikke improvisasjoner over et fast tema, eller tilføring av en ny stemme, slik som hos Garbarek. Gigers komposisjoner er frittstående. Alt er bearbeidet og videreført.
Her bruker han til fulle det eminente estniske filharmoniske kammerkoret, som vi flere ganger har opplevd på turneer i Norge. I tillegg hører vi en strykertrio hvor han selv opptrer på fiolin.
Musikken er fascinerende, ikke minst fordi Gigermakter å gjøre dette til levende og selvstendig musikk. Slik hører vi hans spenstige fiolin og koret i Tropus og båndene til 900-tallet fornemmes bare i grunntonen. For meg var kombinasjonen av koret og Gigers sprelske fiolin et høydepunkt.
Det er levende og skapt musikk vi hører på denne utgivelsen, ikke gjentakelser og tolkninger. Musikken har også en meditativ stillhet i seg som tvinger en til å tenke og lytte. På det sterkeste vil jeg anbefale denne CD’en.
