Sibelius – Spirit of Nature: Ouverture E-dur, Scène de Ballet, Kullervon Valitus fra op. 7, Serenade for bariton og orkester, I Natten op. 38 nr. 3, Impromptu op. 19. (originalversjonen), Impromptu op. 19 (sluttversjonen), Pan og Echo op. 53, Höstkväll op. 38 nr. 1, Hertig Magnus op. 57 nr. 6, Luonnotar op. 70, Väinön Virsi op. 110, Lathi Symfoniorkester dir.: Osmo Vänskä, Jyrki Korhonen – bass, Tommi Hakala – baryton, Helena Juntunen – sopran, Dominante Kor, BIS CD 1565
Naturmusikk med Sibelius? Dette høres for plumpt ut, nesten som en amerikansk innspilling beregnet for det middelaldrende amerikanske småborgerskap, eller et etter annet direkte grovmeislet tysk uten stil og finesse. For er ikke Sibelius’ musikk i seg selv full av naturinntrykk, natursymboler, sagaer og legender?
Osmo Vänskä kan riktignok mistenkes for å ha det amerikanske markedet i bakhodet, fast dirigent som han også er der borte. Men med Sibelius har han gjort mange undre, uframført etterlatte orkesterstykker samt latt oss høre andre delvis glemte versjoner av fiolinkonserten og symfoniene. Det er alltid Lathi Symfoniorkester han har benyttet seg av. Faktisk har det også vanket noen priser på ham for disse prisverdige innspilllingene.
Vi er av dem som har fulgt dette eventyret så å si fra starten av, i hvert fall helt siden at han oppdaget og spilte inn det sensasjonelle orkesterdiktet Skogrået i 1996. Men dette har ikke vært det eneste, arkiver er gjennomgått og mye er funnet, særlig originalversjonene er kilde til ny opplevelse. Vi vil ikke si at han har avmytologisert Sibelius gjennom dette, for mystikken og magien er fortsatt i behold. Han har bare gitt oss en bredere og større Sibelius, en komponist som er mangfoldig og atskillig mer enn Finlandia.
Som en rød tråd går Kalevala-legenden gjennom. Kanskje ikke heller bevisst, men dette sagnet er ikke til å komme forbi for mye av inspirasjonen til Sibelius’ musikk ble hentet herfra, både tekstlig og i annen betydning.
Noen av disse musikkstykkene på denne CD’en har du hørt før, andre presenteres for første gang. De er satt sammen kronologisk. Kanskje for ikke å skape total forvirring i dette veldige landskapet av ren orkestermusikk, kor og solistsanger. Men helheten blir likevel stor, her flyter det sammen til en herlig verden. Det er dette som gjør CD’en til en stor opplevelse og nok en gang til et must for alle Sibelius-elskere.
Lathi Symfoniorkester, koret og alle sangsolistene bidrar til at dette blir en stor opplevelse. Til inngangen til tiden med lysere tider og de hvite nettene, noe bedre kunne du neppe få.
