Sikrere, myndigere

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 18.1.2014, Samuel Barber: Ouverture til The School for Scandal op. 5, Erich Korngold: Fiolinkonsert i D-dur op. 35, Antonín Dvorák: Symfoni nr. 9 i e-moll Fra den nye verden,Operaorkesteret, dir.: John Helmer Fiore, Vilde Frang Bjærke – fiolin

Hun er blitt en mye sikrere utøver siden vi sist iopplevde henne. Vilde Frangs karriere spenner nå over en hel verden, fra Malaysia til Sør-Amerika. Hun er kort og enkelt blitt et verdensnavn. Mye skyldes dette at hun tidlig i sin karriere ble tatt hånd om av Anne-Sophie Mutter. 

Hun er Oslo-jenta som allerede tidlig i barne- og ungdomsårene gjorde seg bemerket på musikkinstituttet til Barrat-Due. Ennå ikke fylt 30 kan hun nå trygt omtales som en av verdens fremste utøvere med flere CD’er og høythengende priser bak seg.

Det var derfor ingen liten begivenhet når hun inntok storstua i Bjørvika. Korngolds fiolinkonsert sto på programmet. Lyrisk og vakker, men også med noen spenstige utfordringer for solisten. Han skrev denne konserten etter at han vendte tilbake til Østerrike etter annen verdenskrig. Korngold ble mest kjent for sin Hollywood-karriere, han var den første store filmkomponisten og regnes på en måte som filmmusikkens ‘far’. Musikkspråket hans var romantisk og det måtte han tåle en god del kritikk for.

Fiolinkonserten er en perle og er et av hans mest spilte verk. Vilde Frang ga den en sikker og myndig utforming. Hun beveget seg i lekende dialog med orkesteret, noen ganger i klar og myndig leder-rolle. Overbevisende, sikker!

Operaorkesteret trenger konserter som dette. Utfordringene med å spille symfonisk musikk er store og fristende. Det er ikke til å legge skjul på at det låter svært flott når orkesteret spenner musklene og lar det stå til i den flotte akustikken i Bjørvika. Orkesteret har nå full størrelse og har til disposisjon landets flotteste orkestersal.

Dvoraks mest kjente symfoni, den niende, kalt Fra den nye verden, fikk en spektakulær utforming. Det riktig smalt til i de kraftigste partiene. Men som helhet fant vi at framføringen ble noe hakkete og oppdelt. Særlig merket vi dette i vekslingen mellom symfoniens rolige og sangbare partier og de sterkere partiene. Men bevares, det låt flott og spektakulært!

Først og fremst en stor opplevelse med en norsk verdensfiolinist. Vi gleder oss til å høre Vilde Frang igjen!