Silkemykt og dramatisk: Vi fikk stifte bekjentskap med to nye ansikter i Konserthuset i går. Begge knapt over de tredve: Simone Lansma fra Nederland og Andris Poga fra Latvia. Men sin ungdom til tross meislet de ut verk med tyngre granitt: den nærmest symfoniske fiolinkonserten til Brahms og den siste symfonien til Sjostakovitsj, hans farvel til liv.
Oslo Konserthus 5.4.2018 Brahms: Fiolinkonsert, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 15
Oslo-filharmonien, Andris Poga – dirigent, Simone Lamsma – fiolin
Sjostakovitsj fikk fullført sin siste symfoni rett før han døde i 1972. Som komponist var han både en gjøgler og en dramatiker som kunne skildre de mest tragiske og største øyeblikkene. Denne gangen var det ikke 1905-revolusjonen eller Leningrad, men hans eget liv som vi opplevde tonesatti denne symfonien. Her raser han gjennom musikkhistorien, først lekent med brokker fra Rossinis lystige Wilhelm Tell-ouverture og senerer Wagners storslagne jorden-går-under Götterdämmerung på den andre. Innimellom krydrer han med egne sitater fra sitt rike musikkliv.
Det er en symfoni som spenner mellom to ytterliggående faser og som dermed stiller store krav til utøvernes temperament. Oslo-filharmonien har et godt grep om Sjostakovitsj, noe vi har opplevd ved flere anledninger. Deres innspilling av den femte symfonien med Mariss Jansons er etter vår mening fremdeles en av de aller beste som noengang er gjort. Her i den femtende symfonien sparer de heller ikke på kruttet. Lekende jovialt til å begynne med, så skiftende til det dypeste alvor. Vi hører dødsvarslene, sjebnemotivet fra Nibeliungen-ringen og hint fra hans egen Leningrad-symfoni. Forgjeves forsøker hans eget motiv med monogrammet fra bokstavene hans å trenge gjennom.
Det er først og fremst gripende og dramatisk. Det setter inntrykk. Det er rart å tenke på at denne musikken var skrevet så sent som i 1970. Vi var av dem som ventet på de første innspillingene, mens resten av ungdomsflokken var mer opptatt av en Rolling Stones som da var inne i sin rikeste periode.
Nederlandske Simone Landsma gjorde en svært overbevisende versjon av fiolinkonserten til Brahms, en konsert som mer har fått ord på seg å være mer en symfoni framfor en konsert. Silkemykt gled hun i tonene høyt oppe i registeret framfor å briljere teknisk som det var full anledning til. Sympatisk!
Andriss Poga er fra Latvia og som andre baltiske dirigenter vi har opplevd på dirigentpulten trivdes han godt med Oslo-filharmonien og Sjostakovitsj!
Vi kom ut av Oslo Konserthuset nesten lamslåtte etter konserten. Gripende! Dramatisk!!
