Valentin Silvestrov: Metamusik – symfoni for klaver og orkester (1992), Postludium (1984), Radiosymfoniorkesteret i Wien, dir.: Dennis Russell-Davies, Alexei Lubimov – klaver ECM 472 081-2
Valentin Silvestrov er ingen ny ung komponist. Han er en etablert 60 år gammel ukrainer som hadde sine første avantgardeverk ute i den store verden allerede på 1960-tallet.
I dag er han en av de komponistene som har stått fram i første rekke fra det tidligere Sovjet. Arvo Pärt slår stort på det og utnevner ham til ‘en av vår tids største komponister’. Hele seks symfonier har han hittil bak seg.
Her foreligger to verk av ham, begge for klaver og orkester. Det er på ingen måte noen avantgardeverk, men, som tittelen på det første antyder, verk som bygger opp mot det symfoniske med klaveret som aktiv part.
I Metamusik møter klaveret og orkesteret hverandre i spørsmål og svar, det er klanger som holdes opp mot hverandre, besvares, utfordres på nytt og skaper en spenning gjennom dette. Til samtidsmusikk å være er det uvant, for dette er ingen pling-plong og til grensen av det nesten parodiske melodiøse.
Men bare nesten, for spenningen holdes faktisk oppe hele veien gjennom det 40 minutter lange musikkstykket. Noe enerverende kan klaverets evige akkordløp oppover skalaene lyde som svar på klangutbruddene i orkesteret. Noen ganger fornemmer vi anslaget til klassiske riffs, men de blir bare spøkende svakt i bakhodet.
Verdien av slik musikk er at vi får oss presentert noe som er absolutt utenfor den brede allfarvei i samtidsmusikken.
Klart anerledes er Postludium, beskrevet som et symfonisk dikt for klaver og orkester. Stykket starter med en voldsom utladning i orkesteret og disse utladningene blir vi stadig minnet om i komposisjonens første del. Men så dør det hele mer og mer sakte ut.
Klaverets rolle er i denne komposisjonen mer integrert som en del av orkesteret. Verket har de siste årene vært det utvilsomt mest framførte av hans komposisjoner. Et svært sympatisk stykke musikk.
Pianisten Alexei Lubimov framfører begge disse verkene på en ydmyk måte.
Radiosymfoniorkesteret i Wien har spilt inn flere samtidsverk med ECM. Dennis Russel Daviesgjør her en fin innsats med dette orkesteret.
