Herbjørg Wassmo: Disse øyeblikk, Gyldendal 2013, 372 s.
Hun viser ingen nåde mot seg selv, Herbjørg Wassmo. Her skjærer hun langt inn i beinmargen i denne selvbiografiske boken som omhandler henne selv fra omtrent midt i ungdommen til langt ut i livet, når hun er en feiret forfatter. Det er først og fremst seg selv som får unngjelde i denne overraskende åpne skildringen av de traumer og fortvilelser som gjennom viktige år har fart gjennom henne.
Det er først og fremst et svært vanskelig forhold til sine aller nærmeste hun beskriver. Men i dette legger hun heller ikke skjul på alle de motstridende kreftene som finnes i henne selv. Usammenhengende, uten fornuft og retning, tilsynelatende selvutslettende til tider.
Det må et sterkt mot til for å skrive en bok som dette. Det er sjelden forfattere våger å utlevere seg selv slik Herbjørg Wassmo her har gjort. Men det står henne også til ære at hun våger å gå så langt inn i seg selv som hun her har gjort.
Men boken er mer enn fortvilelse og selvutslettelse. Det er også en bredt anlagt roman om viktige år i forfatterens liv. Her flyter det sammen i menneskeskildringer og beskrivelser av naturen i nord. Mye skrives på dialekt, i de replikkene hun siterer seg selv er ofte på kav nordlansk.
Herbjørg Wassmo har levert en dyp og inngående bok om viktige år i hennes liv. Du kommer nær henne i det hun skildrer, om du ikke rent forstår henne fullt ut står du likefullt tilbake med et inntrykk av hva det betyr – og koster – å ha et steilt sinn og stå på sitt. Og om det å være kunstner og ha masse forvirrendende og motsetningsfylte tanker i hodet på én gang.
En sterk bok!
