Geirr Tveitt: Klaverkonsert nr. 1 op. 5*, The Turtle – Skilpaddesongen”, Klaverkonsert nr 4 Nordljos op. 130#, Stavanger Symfoniorkester, Sveinung Bjelland* – klaver, Ingebjørg Kosmo – mezzosopran”, Håkon Austbø – klaver#. Ole Kristian Ruud – dirigent, BIS CD 1397
Begge disse to klaverkonsertene har vært utgitt ganske nylig med Håvard Gimse på Naxos. Derfor samler interessen seg mest om det halvtimes store verket The Turtle – Skilpadden. Verket bygger på et utdrag av Steinbeck’s bok Vredens druer.
Det er relativt sent verk fra Tveitts side. Det ble til en gang på 50-tallet. Formen er såpass uavnlig som en prosatekst satt til musikk med en dramatisk mezzo og symbolsk nok handler den om den ukuelige skilpadden som aldri gir opp å krysse en vei selv om den har alle odds mot seg.
Verket fikk sin urframføring først i 1994. Her presenteres det for første gang på CD. Verket eier naturlig nok ikke den friskhet og åpenhet som klaverkonsertene. Det er dramatisk i formen. På denne innspillingen er det Den Norske Operas Ingebjørg Kosmo som ivaretar mezzosopran-partiet.
Verkets utvilsomme sterke side er Tveitts bruk av dramatisk orkestrale effekter. Hans fargelegging av musikken er til tider sterkt fascinerende. Mezzo-sopranen har en nærmest resitativ tekst å framføre men Tveitt hever den til å bli dramatisk. Ingebjørg Kosmo ivaretar den på en mer enn tilfredstillende måte.
Den første klaverkonserten ble sannsynligvis skrevet før 1928 da han kom til Leipzig for å studere musikk. Det ble undergitt viktige formelle revideringer og urframført i 1931.
Det er et sympatisk friskt verk. En merker allerede i dette tidlige verket at Geirr Tveitt var en komponist som man skulle høre mer fra, men man hadde ikke forestilt seg at han skulle bli den mest produktive komponist av samtlige vårt land har sett.
Den fjerde konserten har fått tilnavnet Nordljos. Det er en sympatisk konsert hvor vi særlig lar oss fascinere av de trolske stemningene han maler fram, for eksempel i åpningen av andre sats. Også de første taktene av førstesatsen maner fram stemninger av trolsk mystisisme. Konserten ble første gang spilt rundt 1950. På denne innspillingen er solistpartiet lagt i hendende på erfarne Håkon Austbø.
Vi har på følelsen av at med denne CD’en er vi ved veis ende for innspillingene av Geirr Tveitts musikk med Stavanger Symfoniorkesterog Ole Kristian Ruud. Det er blitt en stor serie og særlig viktig har vært å få fram og få rekonstruert Solgud-symfonien som komponisten selv anså som sitt hovedverk, noe vi i etterkant har gjort andre erfaringer med. Sånn sett har disse innspillingene ytt uvurderlige bidrag til norsk orkesterlitteratur.
Men vi vil gjerne påpeke at det er mye som ligger der og gjerne kunne bli spilt inn. Vi tenker på flere av de symfoniske diktene og hardingfelekonserten. Ikke minst har han laget en opera, Jeppe, som på tidlig 1970-tall oppnådde å bli en suksess på Den Norske Opera.
