Hugo Alfven: Symfoni nr. 4 “Fra de ytterste skjær”
Arndis Halla – sopran, Johann Valdimarsson – tenor, Sigrún Edvaldsdóttir – fiolin, Richard Talkowsky – cello, Kristján Th. Stephensen – engelsk horn, Islands Symfoniorkester dir.: Niklas Willén Naxos DDD 8.557284
Stockholms skjærgård er den fremste stimulerende faktor til denne symfonien som var ferdig i 1919. Tyve år tidligere hadde Alfven laget et symfonisk dikt med samme tittel som symfonien men tematikken i det forlot han aldri. Han fikk det ut med denne symfonien.
Her har vi altså Sveriges fremste komponist med et stort anlagt verk hvor menneskestemmene er lagt inn som instrument. Noen vil si at det gjorde også samtidige Carl Nielsen i sin tredje symfoni og forsåvidt kan man si at det lå i tiden.
Det er herlig musikk så deilig befridd fra den tids senromantiskre svulstighet og så ren i formen at det er en befrielse å høre den. Symfonien er stor i formen, med menneskestemme og orkester har den nesten gigantiske proporsjoner. Men øyeblikkene er funklende, som når den dør ut i sistesatsen med sjøen som dasker opp mot skjærene, nesten debussy’sk tonetegnet og uten basuner for fullt tutti slik skikken var for den tids store senromantikere.
Vi stifter også bekjentskap med Islands Symfoniorkester på denne innspillingen. Sympatisk!
