Ensemble Allegria: Volt 22, Bartok: Divertimento for strykere, Joseph Hayn: Cellokonsert nr. 1 C-dur, Sjostakovitsj: Kammersymfoni op. 110a, Frida Fredrikke Waaler Wærvågen – cello, Ensemble Allegria, Lavo 2015 LWC 1082
En skal ikke bekymre seg over at det ikke gror i norsk musikkliv. Både med Ensemble Ernst og her med Ensemble Allegria har vi nå fått to flotte vitnesbyrd av musikk spilt av unge og energiske utøvere godt under de tredve.
Ensemble Allegria tar ikke så dristige sprang som sitt naboorkester. De holder seg til sprudlende alltid joviale Haydn og til to av 1900-tallet fremste mestere, Bela Bartok og Dmitri Sjostakovitsj. Deres førstecellist Frida Fredrikke Waaler Wærvågen leverer solospill som varmer i Haydns konsert. En kunne kanskje si at CD’en er verdt dette alene. Det er musikk til å bli glad i. Haydn skriver ikke for de dystre og innadvendte.
Noe langt annet blir det med Bartok og Sjostakovitsj. Bartok skrev sitt verk i 1939 da han var på vei vekk fra sitt hjemland Ungarn fordi nazismen og Hitler truet. Han kom aldri tilbake. Vi skal være forsiktige med å legge altfor mye av omstendighetene rundt dette verkets tilblivelse men nøye oss med å slå fast at det ble skrevet av en komponist i sin fulle skaperkraft på flukt fra det mest ondsinnete system verden til nå har sett.
Sjostakovitsj’ kammersymfoni op. 110A er egentlig hans åttende strykekvartett som Rudolf Barshai transponerte til et verk for strykere og kalte kammersymfoni. Her ser vi hvor tett komponistens 16 strykekvartetter ligger opp til hans 16 symfonier. Strykekvartetten ble skrevet på 1950-tallet og har blitt stående som et av Sjostakovitsj’ mest spilte strykekvartetter. Ikke minst skyldes dette hans blanding av burlesk humor og det dramatiske spennet han streker opp. Like under fliret og spøken finnes alvoret, et dødsens alvor. Slik kontrasterte Sjostakovitsj de forhold han levde under. Han var på personlig talefot med Stalin så lenge diktatoren levde men gikk hele tiden i frykt for at det hemmelige politiet ville banke på døra. Stalin på sin side så på Sjostakovitsj visstnok med en slags overtroisk respekt, noe som gjorde at han holdt seg på tilbørlig avstand.
Ensemble Allegria er som navnet antyder et ensemble på 22 kammermusikere. Også de med basis i Norges Musikkhøgskole. Ensemblet har i noen år gledet oss med sine framføringer på konserter og festivaler og vunnet viktige priser.
Mere stas blir det med denne CD’en!
